Er det lov å gifte seg med tremenningen sin?

Tremenninger og ekteskap: En kikk i lovens historie og nåtid

Spørsmålet om det er lov å gifte seg med sin tremenning er et som av og til dukker opp. Svaret i Norge i dag er et ryddig ja, uten behov for særskilte tillatelser. Men veien til denne lovfesting har vært mer kronglete enn man kanskje skulle tro.

I dag er det ingen juridiske hindringer for ekteskap mellom tremenninger i Norge. Forutsetningen er, som nevnt, at de ikke deler oldeforeldre. Dette er avgjørende, da det er graden av genetisk slektskap som historisk har dannet grunnlaget for lovgivningen rundt ekteskap mellom slektninger. Jo nærmere slektningene er, jo større risiko er det for arvelige sykdommer hos barna. Tremenninger har imidlertid en såpass lav grad av felles genetisk materiale at denne risikoen anses som minimal og ikke lenger begrunner et forbud.

Historien om lovgivningen rundt ekteskap mellom slektninger i Norge er imidlertid mer kompleks. I tidligere tider var regelverket langt strengere. I mange århundrer var ekteskap mellom nære slektninger strengt forbudt, og graden av slektskap som var tillatt, varierte. Disse lovene var ofte basert på religiøse og kulturelle normer, og siktet primært mot å hindre innavl og opprettholde en “ren” blodslinje.

I visse perioder kunne det også være nødvendig å søke om kongelig samtykke for å gifte seg med en slektning, selv om det ikke var et strengt forbud. Dette ga myndighetene en form for kontroll og mulighet til å gripe inn i tilfeller hvor de mente ekteskapet kunne være skadelig på et eller annet vis.

Skiftet i lovgivningen reflekterer en endring i både medisinsk forståelse og sosiale holdninger. Moderne genetikk gir oss et mye klarere bilde av risikoen ved innavl, og det er nettopp denne kunnskapen som har ført til at regelverket har blitt forenklet. Samtidig har en mer liberal tilnærming til private forhold ført til at staten i mindre grad griper inn i folks valg av ektefelle.

Konklusjonen er derfor klar: I dagens Norge er det fullt lovlig å gifte seg med sin tremenning, forutsatt at de ikke deler oldeforeldre. Dette er et resultat av en lang historisk utvikling, der lovgivningen har tilpasset seg både økt kunnskap om genetikk og endrede samfunnsnormer. Historien om ekteskapslovgivningen illustrerer også hvor tett loven og samfunnets syn på familie og reproduksjon er knyttet sammen.