Er direkte kostnader alltid variable?

Er direkte kostnader alltid variable? En nyansert titt på kostnadsregnskap

En vanlig forenkling innen kostnadsregnskap er at direkte kostnader er synonyme med variable kostnader. Påstanden er at kostnadene knyttet direkte til produksjonen av et spesifikt produkt, som råvarer og direkte lønn til produksjonsarbeidere, automatisk øker og synker i takt med produksjonsvolumet. Men er dette alltid sant? Svaret er nei, og en mer nyansert forståelse er nødvendig for nøyaktig kostnadsanalyse.

Det er ubestridelig at mange direkte kostnader er variable. For eksempel, hvis du produserer mer ost, vil du bruke mer melk (råvare) og mer tid fra osteselgeren (direkte lønn). Kostnaden øker lineært med produksjonen. Dette er et klassisk eksempel på en direkte og variabel kostnad.

Men la oss vurdere noen unntak:

• Faste kontrakter for råvarer: En bedrift kan inngå en langsiktig kontrakt med en leverandør for å sikre seg en viss mengde råvarer til en fast pris, uavhengig av produksjonsvolumet. Selv om råvarekostnaden er en direkte kostnad, er den i dette tilfellet fast innenfor rammen av kontrakten. Over produksjonsvolumet definert i kontrakten vil kostnaden bli variabel igjen.

• Direkte lønn med faste stillinger: Selv om lønn til produksjonsarbeidere ofte anses som en variabel kostnad, er dette ikke alltid tilfellet. Hvis en bedrift har ansatt produksjonsarbeidere med faste stillinger og faste lønninger, vil lønnskostnaden være relativt fast uavhengig av kortsiktige svingninger i produksjonsvolumet. Overtid kan selvfølgelig bli en variabel kostnad, men grunnlønnen for de faste stillingene er fast.

• Minimumskostnader for produksjon: Uansett produksjonsvolum kan det være visse minimumskostnader forbundet med direkte ressurser. For eksempel, selv om en fabrikk produserer minimalt med varer, vil det fortsatt være en viss kostnad knyttet til å holde maskiner i drift, og kanskje minimumsbemanning for å overvåke produksjonen. Disse minimumskostnadene er faste, til tross for at de er direkte knyttet til produksjonen.

Konklusjonen er at mens det er en sterk korrelasjon mellom direkte og variable kostnader, er det ikke en perfekt overlapp. En grundig kostnadsanalyse krever en forståelse av de spesifikke omstendighetene og kontraktene som gjelder for en bedrift. Å kategorisere en kostnad som utelukkende “direkte” eller “variabel” kan føre til unøyaktige prognoser og beslutninger. En mer nyansert tilnærming, som skiller mellom semi-variable kostnader og tar hensyn til ulike typer kontrakter og minimumskostnader, er derfor avgjørende for en effektiv kostnadsstyring.