Hva er grensen for lavtlønte?

Jakten på definisjonen: Hvem er egentlig lavtlønt i Norge?

Spørsmålet om hva det vil si å være lavtlønnet i Norge er overraskende komplekst. Det finnes ingen universell og hugget i stein definisjon, og ulike metoder gir svært forskjellige svar. Dette gjør det vanskelig å føre en konsistent politikk rettet mot de som sliter med lav inntekt, og skaper debatt om hvem som faktisk trenger hjelp.

I bunn og grunn handler det om å trekke en grense, men hvor skal den grensen gå? De vanligste tilnærmingene i Norge spenner fra å se på de aller nederste i lønnspyramiden, til å bruke mer abstrakte beregninger basert på medianlønn.

De nederste 10% og 20%: Et blikk på bunnen av stigen

En intuitiv måte å definere lavtlønn på, er å rett og slett se på de som tjener minst. Ved å definere de 10 prosentene eller 20 prosentene med lavest lønn som lavtlønte, får man et bilde av de aller dårligst betalte jobbene. Denne metoden har den fordelen at den er enkel å forstå og bruke i statistikk. Problemet er at grensen vil variere over tid, og kan være påvirket av konjunktursvingninger og andre faktorer. En konsekvens er at selv om noen stiger i lønn, kan de fortsatt havne under lavtlønnsgrensen hvis lønningene generelt stiger mer.

En definisjon som ofte brukes, er å inkludere de 20 prosentene med lavest lønn. Dette tilsvarte i 2023 en årsinntekt på rundt 480.000 kroner. Denne grensen er nyttig for å identifisere en større gruppe som potensielt sliter med å få endene til å møtes, spesielt i dyre områder av landet.

To tredjedeler av medianlønnen: En relativ målestokk

En annen, og kanskje mer akademisk tilnærming, er å bruke en relativ målestokk basert på medianlønnen. Denne metoden definerer lavtlønn som de som tjener under to tredjedeler av medianlønnen. I 2023, ville dette tilsi en grense på omtrent 401.280 kroner.

Fordelen med denne metoden er at den tar hensyn til den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Den sier noe om hvor langt etter man ligger de som er midt i lønnsfordelingen. Den kan også brukes til å sammenligne lavtlønnsnivået mellom land. Imidlertid kan denne metoden også være problematisk, da den ikke nødvendigvis sier noe om levekostnader eller den enkeltes økonomiske situasjon.

Hva er den beste definisjonen?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er den beste definisjonen av lavtlønn. Hvilken definisjon som er mest hensiktsmessig, avhenger av hva man ønsker å undersøke. For eksempel, hvis man ønsker å kartlegge de som er mest utsatt for fattigdom, kan en grense basert på to tredjedeler av medianlønnen være mer relevant enn å se på de 20 prosentene med lavest lønn.

Konsekvenser for politikk og samfunn

Uansett hvilken definisjon som brukes, er det viktig å huske at lavtlønn er et komplekst problem som krever en helhetlig tilnærming. Tiltak som øker minstelønningene, styrker fagforeningenes posisjon, og gir bedre muligheter for etter- og videreutdanning, kan bidra til å redusere antallet lavtlønte.

Det er også viktig å vurdere hvordan skatte- og trygdesystemet påvirker de lavest lønnede. Et progressivt skattesystem kan bidra til å utjevne inntektsforskjeller, mens trygdeordninger som bostøtte og barnetrygd kan gi et viktig sikkerhetsnett for de som sliter med å få endene til å møtes.

Til syvende og sist handler debatten om lavtlønn om mer enn bare tall. Det handler om rettferdighet, like muligheter, og et samfunn der alle har mulighet til å leve et verdig liv. Derfor er det viktig å fortsette å diskutere og forske på dette viktige temaet, slik at vi kan finne de beste løsningene for å bekjempe lavtlønn og skape et mer rettferdig arbeidsliv for alle.