Har søsken samme blodtype?

3 visninger

Søsken kan absolutt ha ulike blodtyper, som for eksempel B negativ og AB negativ, selv om de har de samme foreldrene. Dette skyldes at blodtype arves gjennom komplekse genkombinasjoner. Hvilke gener hvert barn arver, varierer, noe som resulterer i ulike blodtypeuttrykk selv innenfor samme familie.

Tilbakemelding 0 liker

Blodtyper i familien: Søsken – en genetisk lotteri

Mange tror kanskje at søsken automatisk deler de samme egenskapene, inkludert blodtype. Sannheten er imidlertid mer kompleks og spennende. Selv om søsken deler samme foreldre, er det ikke garantert at de vil ha samme blodtype. Faktisk er det helt vanlig at søsken har ulike blodtyper, som for eksempel A positiv og O negativ, eller B negativ og AB positiv. Dette fascinerende fenomenet skyldes den kompliserte arvegangen av blodtyper.

Blodtypen vår bestemmes av gener som arves fra både mor og far. Disse genene koder for spesifikke antigener på overflaten av de røde blodcellene våre. Det mest kjente systemet er ABO-systemet, som bestemmer om vi har blodtype A, B, AB eller O. Et annet viktig system er Rhesus-systemet (Rh), som bestemmer om vi er Rh-positive (+) eller Rh-negative (-).

Hver forelder bidrar med ett allel (genvariant) for både ABO-systemet og Rh-systemet til hvert barn. Disse allelene kan være A, B eller O for ABO-systemet, og enten D (positiv) eller d (negativ) for Rh-systemet. Kombinasjonen av allelene et barn arver, bestemmer blodtypeuttrykket.

For ABO-systemet er A og B dominante alleler, mens O er recessiv. Dette betyr at om et barn arver ett A-allel og ett O-allel, vil blodtype A dominere og barnet vil ha blodtype A. For å få blodtype O, må barnet arve to O-alleler, ett fra hver forelder. Blodtype AB oppstår når barnet arver ett A-allel og ett B-allel, da begge allelene er kodominante og uttrykkes samtidig.

Rh-systemet er litt enklere. D-allelet (Rh-positiv) er dominant over d-allelet (Rh-negativ). Et barn trenger bare å arve ett D-allel for å bli Rh-positiv. Bare ved å arve to d-alleler blir barnet Rh-negativ.

La oss ta et eksempel: En mor med blodtype A positiv (AA eller AO, DD eller Dd) og en far med blodtype B negativ (BB eller BO, dd). Deres barn kan arve ulike kombinasjoner av alleler, noe som resulterer i en rekke mulige blodtyper, inkludert A positiv, A negativ, B positiv, B negativ, AB positiv og AB negativ.

Konklusjonen er klar: Søsken kan ha forskjellige blodtyper fordi arven av gener er en tilfeldig prosess. Hvert barn får en unik kombinasjon av alleler fra foreldrene, og dette resulterer i den genetiske variasjonen vi ser innenfor familier. Derfor er det ikke uvanlig, men snarere forventet, å finne søsken med ulike blodtyper. Dette understreker den fascinerende kompleksiteten i menneskelig genetikk.