Hva er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen?

Kritikkverdige forhold på arbeidsplassen: Når misnøye blir mer enn bare en klage

Det er en kjent sak at arbeidsplassen kan være en kilde til både glede og frustrasjon. Men når frustrasjonen stikker dypere enn vanlig misnøye, og begynner å berøre lovbrudd, etiske overtramp eller brudd på allment aksepterte normer, snakker vi om kritikkverdige forhold. Disse forholdene er ikke bare ubehagelige; de er ofte i strid med arbeidsmiljøloven § 2A-1, og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte ansatte, arbeidsmiljøet og bedriftens omdømme.

Det er viktig å skille mellom generell misnøye og reelle kritikkverdige forhold. Å være uenig i en beslutning, føle seg oversett ved en forfremmelse, eller ha en dårlig dag på jobben, er som regel ikke nok til å definere noe som kritikkverdig i denne sammenhengen. Derimot handler kritikkverdige forhold om systematiske problemer som bryter med lover, regler og etiske standarder.

Hva kjennetegner kritikkverdige forhold?

Selv om listen ikke er uttømmende, kan følgende punkter gi en indikasjon på hva som kan anses som kritikkverdige forhold:

• Lovbrudd: Dette omfatter alt fra brudd på arbeidsmiljøloven, som for eksempel manglende sikkerhetsutstyr, utilstrekkelig opplæring, eller manglende tilrettelegging for gravide eller funksjonshemmede, til brudd på andre relevante lover som diskrimineringsloven, personopplysningsloven eller regnskapsloven.
• Etiske overtramp: Dette kan være vanskeligere å definere, men det handler i bunn og grunn om handlinger som er i strid med god forretningsskikk og allment aksepterte etiske normer. Eksempler kan være korrupsjon, bestikkelser, favorisering, misbruk av bedriftens ressurser til personlig vinning, eller trakassering.
• Brudd på interne retningslinjer: Mange bedrifter har egne etiske retningslinjer eller prosedyrer som skal sikre en forsvarlig og etisk drift. Brudd på disse retningslinjene, selv om de ikke nødvendigvis er lovstridige, kan også defineres som kritikkverdige forhold. Tenk for eksempel på manglende overholdelse av interne rapporteringsrutiner, brudd på taushetsplikt, eller urettferdig behandling av ansatte.
• Mobbing og trakassering: Systematisk og vedvarende mobbing, trakassering (seksuell eller annen form), eller utestenging av ansatte er alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og betraktes som kritikkverdige forhold.
• Fare for liv og helse: Forhold som direkte kan sette ansattes liv og helse i fare, som for eksempel mangelfulle sikkerhetsrutiner ved bruk av farlig utstyr, eller eksponering for skadelige stoffer uten tilstrekkelig beskyttelse.

Konsekvenser og ansvar

Kritikkverdige forhold kan ha alvorlige konsekvenser for alle involverte. Den ansatte som opplever forholdene kan utvikle psykiske eller fysiske helseproblemer, føle seg utrygg og demotivert, og i verste fall bli tvunget til å slutte i jobben. Arbeidsmiljøet som helhet kan bli preget av mistillit, frykt og manglende produktivitet. For bedriften kan konsekvensene være økonomiske tap, skade på omdømmet, og rettslige etterspill.

Det er et felles ansvar å forebygge og avdekke kritikkverdige forhold. Ledelsen har et særlig ansvar for å skape en kultur der åpenhet og varsling verdsettes, og at det finnes trygge og effektive mekanismer for å melde fra om bekymringsfulle forhold. Samtidig har hver enkelt ansatt et ansvar for å være oppmerksom på hva som skjer rundt seg, og å si ifra dersom man observerer noe som er galt.

Hva kan man gjøre?

Dersom man observerer eller opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, er det viktig å handle. Først og fremst bør man forsøke å dokumentere så mye som mulig. Deretter bør man vurdere å melde fra internt, til for eksempel nærmeste leder, verneombud, tillitsvalgt, eller gjennom bedriftens varslingsrutiner. Dersom man ikke føler seg trygg på å melde fra internt, eller dersom den interne varslingen ikke fører til endring, kan man vurdere å melde fra eksternt, til for eksempel Arbeidstilsynet.

Å tørre å melde fra om kritikkverdige forhold kan være vanskelig og kreve mot. Men det er en viktig handling for å beskytte seg selv, sine kolleger, og for å bidra til et bedre og mer etisk arbeidsmiljø.