Hvor mange har ikke fastlege?

Fastlegekrisen i Norge: 180 000 uten fast lege i 2023 – en nedgang, men langt fra løst

Fastlegeordningen er en bærebjelke i det norske helsevesenet. Den skal sikre at alle innbyggere har en primærkontakt i helsetjenesten, en lege som kjenner deres helsehistorie og kan koordinere videre behandling ved behov. Men realiteten for mange nordmenn er langt fra idealet. I mai 2023 sto nemlig rundt 180 000 personer i Norge uten fastlege.

Selv om dette tallet representerer en nedgang fra høsten 2022, da situasjonen var enda mer prekær, indikerer det fortsatt en alvorlig utfordring. Nedgangen er positiv, men må sees i sammenheng med at situasjonen tidligere var kritisk. Antall nordmenn uten fastlege har variert de siste årene, og svingningene understreker sårbarheten i systemet.

Hvorfor er dette et problem?

Å stå uten fastlege innebærer mer enn bare å måtte kontakte legevakten for akutte problemer. Det betyr:

• Fragmentert helsehjelp: Uten en fastlege er det vanskeligere å få kontinuitet i behandlingen. Legene på legevakten har ikke din helsehistorie og kan ikke gi like god oppfølging.
• Forsinket diagnose og behandling: Regelmessige kontroller hos fastlegen er viktige for å oppdage helseproblemer tidlig. Uten fastlege kan det ta lenger tid før alvorlige sykdommer oppdages og behandles.
• Økt belastning på legevakten: Når mange mangler fastlege, øker presset på legevakten, som da må håndtere både akutte og kroniske lidelser.
• Ulikhet i helsetjenester: De som bor i distriktene eller har lav inntekt er ofte hardest rammet av fastlegemangel.

Utfordringer ved flytting og bytte av lege

Situasjonen kompliseres ytterligere av vanskelighetene mange opplever ved flytting eller ønske om å bytte fastlege. Mange leger har fulle lister og stenger for nye pasienter. Dette skaper en frustrerende situasjon for de som ønsker en mer tilgjengelig eller mer passende lege. Systemet for fastlegebytte er ofte tungrodd og mangler transparens, noe som gjør det vanskelig for pasienter å navigere.

Hva er årsakene til fastlegemangelen?

Flere faktorer bidrar til mangelen på fastleger i Norge:

• Stor arbeidsbelastning: Fastleger opplever ofte et høyt arbeidspress med lange dager og mye administrativt arbeid.
• Lav lønn sammenlignet med spesialister: Lønnsnivået for fastleger er ikke konkurransedyktig sammenlignet med andre legespesialiteter, noe som gjør det mindre attraktivt å velge fastlegeyrket.
• Aldring av fastlegekorpset: Mange fastleger nærmer seg pensjonsalder, og det er ikke nok nye leger som erstatter dem.
• Ujevn fordeling av leger: Det er store geografiske forskjeller i tilgangen på fastleger, med mangel særlig i distriktene.

Hva kan gjøres?

For å sikre at alle nordmenn har tilgang til en fastlege, er det behov for flere tiltak:

• Øke rekrutteringen av nye fastleger: Det må gjøres mer for å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt, blant annet gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår.
• Redusere arbeidsbelastningen: Administrativt arbeid må reduseres for å frigjøre tid til pasientbehandling.
• Bedre fordeling av leger: Tiltak for å stimulere leger til å jobbe i distriktene er nødvendig.
• Styrke fastlegeordningen: En helhetlig gjennomgang og modernisering av fastlegeordningen er påkrevet for å sikre at den er bærekraftig i fremtiden.
• Bedre informasjon og tilgang til fastlegebytte: Gjør det enklere for pasienter å finne ledige fastleger og bytte lege ved behov.

Fastlegekrisen i Norge er en kompleks utfordring som krever en langsiktig og målrettet innsats. Uten en velfungerende fastlegeordning risikerer man å undergrave et av de viktigste prinsippene i det norske helsevesenet: like tilgang til helsetjenester for alle. De 180 000 som i dag står uten fastlege, er en påminnelse om at det er mye arbeid som gjenstår.