Hvor mange kg er overvekt?

Hvor mange kilo “overvekt” er egentlig for mye? En nyansert vurdering av BMI

Når vi snakker om overvekt, er det lett å tenke i absolutte tall – “jeg veier X kilo for mye”. Imidlertid er kroppsvekt et komplekst tema, og en enkel kiloangivelse er sjelden en dekkende eller rettferdig måte å vurdere helserisiko knyttet til vekt. Det er her kroppsmasseindeks (BMI) kommer inn i bildet, men også dens begrensninger.

BMI er et måleverktøy som gir en indikasjon på forholdet mellom vekt og høyde. Det er en forholdsvis enkel beregning (vekt i kilo dividert på høyde i meter i andre potens, kg/m²) og brukes derfor hyppig som et utgangspunkt for å vurdere vektrelatert helse. Definisjonene er klare:

• Normalvekt: BMI mellom 18,5 og 24,9 kg/m²
• Overvekt: BMI mellom 25,0 og 29,9 kg/m²
• Fedme: BMI på 30 kg/m² eller høyere

Men hva betyr dette i praksis? Og kan vi konkretisere “hvor mange kilo overvekt” basert på BMI-skalaen?

Fra BMI til kilo – et eksempel:

La oss ta en person som er 175 cm høy (1,75 meter).

• Normalvekt øvre grense (BMI 24,9): 24,9 x (1,75)² = ca. 76,2 kg
• Overvekt nedre grense (BMI 25,0): 25,0 x (1,75)² = ca. 76,6 kg

Dette betyr at for denne personen, vil en vektøkning på bare rundt et halvt kilo, teoretisk sett, flytte vedkommende fra “normalvekt” til “overvekt” i henhold til BMI. Ved å beregne tilsvarende tall for øvre grense av overvekt (BMI 29,9), ser vi at vedkommende kan veie opptil 91,6 kg før de defineres som “fedme”.

Begrensningene ved BMI:

Det er viktig å understreke at BMI har sine begrensninger. Den tar ikke hensyn til:

• Muskelmasse: Muskler veier mer enn fett. En veltrent person kan ha en BMI som definerer dem som overvektig, selv om de har lav kroppsfettprosent og er i god form.
• Kjønn: Menn og kvinner har generelt forskjellig kroppssammensetning.
• Alder: Kroppssammensetningen endres med alderen.
• Etnisitet: Forskjellige etniske grupper kan ha forskjellig risiko for helseproblemer ved samme BMI.
• Fettfordeling: Fett rundt magen (visceralt fett) er mer helseskadelig enn fett rundt hofter og lår. BMI gir ingen informasjon om fettfordelingen.

Alternativer til BMI:

På grunn av BMI sine begrensninger, finnes det andre og mer nøyaktige måter å vurdere helserisiko knyttet til vekt. Disse inkluderer:

• Midjemål: Et høyt midjemål indikerer mer visceralt fett og dermed økt helserisiko.
• Kroppsfettprosent: Måling av kroppsfettprosent gir et mer nøyaktig bilde av kroppssammensetningen.
• Vekt-hofte ratio: Forholdet mellom midjemål og hoftemål.
• Undersøkelser hos lege: Legen kan vurdere din generelle helsetilstand, blodprøver, og andre faktorer for å gi en mer individuell vurdering.

Konklusjon:

Selv om BMI er et nyttig verktøy for å gi en generell indikasjon på vektstatus, er det viktig å huske at det er bare ett av mange elementer i et helhetlig bilde. Å fokusere utelukkende på “hvor mange kilo overvekt” basert på BMI kan være misvisende og til og med skadelig. En mer nyansert tilnærming, som tar hensyn til individuell kroppssammensetning, livsstil, og generell helsetilstand, er nødvendig for å vurdere helserisiko knyttet til vekt på en meningsfull måte. Snakk med legen din eller en ernæringsfysiolog for en personlig vurdering og veiledning.