Hvordan er livskvaliteten i Norge?

Den skjulte ulikheten: Livskvalitet i velferdsstaten Norge

Norge troner ofte øverst på internasjonale rangeringer over livskvalitet. Vi scorer høyt på faktorer som forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger. Men bak disse rosende tallene skjuler det seg en mer kompleks virkelighet. Mens gjennomsnittet er høyt, er livskvaliteten i Norge ujevnt fordelt, og en betydelig andel av befolkningen opplever lavt velvære.

Før Covid-19-pandemien slo til, rapporterte allerede over 640 000 nordmenn, tilsvarende 16,1% av befolkningen, dårlig livskvalitet. Dette tallet er i seg selv bekymringsverdig og vitner om at velferdsstatens sikkerhetsnett ikke fanger opp alle. Pandemien og de påfølgende strenge restriksjonene forsterket denne utfordringen ytterligere. Undersøkelser viser at andelen nordmenn som rapporterte lav livskvalitet økte til mellom 24 og 28% under pandemien. Isolasjon, usikkerhet og økonomiske bekymringer bidro til å forverre situasjonen for mange.

Spørsmålet blir da: Hvorfor opplever så mange lav livskvalitet i et land som Norge? Svaret er sammensatt og krever at vi ser bakenfor de overordnede statistikkene. Ulikhet i inntekt og formue spiller utvilsomt en rolle. Selv om Norge er kjent for en relativt jevn inntektsfordeling, øker forskjellene. Denne økende ulikheten kan føre til sosial ekskludering og redusert livskvalitet for de som faller utenfor.

Utover økonomiske faktorer spiller også sosiale og helsemessige forhold inn. Ensomhet, mangel på sosial støtte og kroniske sykdommer er alle faktorer som kan påvirke opplevd velvære negativt. Tilgang til helsetjenester varierer også geografisk og sosioøkonomisk, noe som kan forsterke eksisterende ulikheter.

For å virkelig forbedre livskvaliteten for alle i Norge, må vi derfor se utover de tradisjonelle målene for velstand og adressere de underliggende årsakene til ulikhet. Dette krever en helhetlig tilnærming som inkluderer tiltak for å redusere økonomisk ulikhet, styrke sosiale sikkerhetsnett, forbedre tilgangen til helsetjenester og fremme sosial inkludering. Først da kan vi snakke om en genuin høy livskvalitet for alle nordmenn. Det er ikke nok å ligge på topp i internasjonale rangeringer – vi må sørge for at alle får ta del i velferden.