Hvordan vet man at man er utsatt for psykisk vold?

5 visninger

Psykisk vold kjennetegnes ofte av en følelse av skyld, skam og frykt, selv uten synlige fysiske skader. Man kan føle seg konstant utrygg, trist og mindre verdt. Volden kan være vanskelig å identifisere fordi den ikke etterlater blåmerker, men subtile sår som gradvis bryter ned selvtilliten og selvfølelsen. Ofte sliter man med å sette ord på opplevelsen.

Tilbakemelding 0 liker

Den usynlige kveleren: Å gjenkjenne psykisk vold

Psykisk vold er en snikende fiende. Den etterlater ingen blåmerker, ingen synlige arr, men likevel kan den være like ødeleggende som fysisk vold. Den gnager på selvtilliten, undergraver selvfølelsen og etterlater offeret i en tilstand av forvirring og frykt. Å identifisere psykisk vold kan være utfordrende, nettopp fordi den er så subtil og ofte foregår i det skjulte. Men å forstå signalene er det første skrittet mot å bryte fri.

Fellesnevneren for psykisk vold er en systematisk nedbygging av offerets selvverd. Dette skjer gjennom en rekke strategier, ofte kombinert og varierende i intensitet. Det er ikke snakk om isolerte hendelser, men om et mønster av atferd som gradvis tar fra deg din styrke og selvfølelse.

Tegn på at du kan være utsatt for psykisk vold:

  • Kontroll og manipulasjon: Din partner, familiemedlem eller kollega prøver å kontrollere dine handlinger, relasjoner og beslutninger. Dette kan gjøres gjennom trusler, manipulasjon, isolering fra venner og familie, eller overvåking av din aktivitet. Du føler deg fanget og presset til å gjøre som de vil.

  • Kritisk og nedverdigende språk: Du blir utsatt for konstant kritikk, latterliggjøring, fornærmelser og nedvurderinger. Selv små ting du gjør blir feil, og du får stadig høre hvor udugelig, verdiløs eller dum du er. Dette kan være forklædt som “hjelp” eller “omsorg”, men målet er å svekke din selvtillit.

  • Skyldfølelse og skam: Du føler deg konstant skyldig, selv om du ikke har gjort noe galt. Du tar ansvar for andres handlinger og føler deg ansvarlig for deres følelser. Du opplever skamfølelse for ting du ikke burde skamme deg over.

  • Frykt og angst: Du lever i konstant frykt for hva som kan skje. Du går på tå hev for å unngå konfrontasjoner og negative reaksjoner. Du føler deg utrygg og redd, selv i tilsynelatende trygge omgivelser.

  • Isolering: Du blir gradvis isolert fra venner og familie. Din partner eller den som utøver volden, kan hindre deg i å treffe andre, eller såre dem som ønsker deg vel for å skape distanse.

  • Gaslighting: Din oppfatning av virkeligheten blir stilt spørsmålstegn ved. Du føler deg forvirret og usikker på din egen hukommelse og sanser. Den som utøver volden benekter hendelser som har skjedd, og får deg til å tvile på din egen dømmekraft.

  • Trusler: Det kan være direkte eller indirekte trusler mot deg, dine nærmeste eller dine eiendeler. Disse truslene trenger ikke være eksplisitte, men kan være subtile og likevel svært skremmende.

Viktig å huske:

Det er ikke din feil at du er utsatt for psykisk vold. Å bli utsatt for slik vold er ikke et tegn på svakhet, men et tegn på at du har blitt utsatt for et misbruk. Å søke hjelp er et tegn på styrke.

Hvor kan du få hjelp?:

Det finnes hjelp å få. Ta kontakt med din fastlege, helsesøster, en psykolog eller en av krisetelefonene. Du kan også søke støtte hos organisasjoner som arbeider med vold i nære relasjoner. Det er viktig å huske at du ikke er alene.

Dette er bare noen eksempler, og opplevelsene kan variere. Det viktigste er å lytte til din egen magefølelse. Hvis noe føles galt, så er det sannsynligvis det. Å ta fatt i problemet er det første skrittet mot en bedre fremtid.