Kan lege gi antidepressiva?

Når kan legen skrive ut antidepressiva i Norge?

Spørsmålet om hvorvidt en lege kan forskrive antidepressiva er et viktig og relevant spørsmål for mange. I Norge er svaret et rungende ja, men det er viktig å forstå prosessen og vurderingene som ligger bak en slik beslutning. Det er ikke slik at man bare kan “bestille” antidepressiva. Legen har en plikt til å vurdere pasientens behov grundig før et slikt medikament foreskrives.

Grunnleggende krav: Diagnose og behov

En lege i Norge kan ordinere antidepressiva når det foreligger en medisinsk indikasjon. Det vil si at pasienten må ha en diagnostisert depresjon, eller annen psykisk lidelse hvor antidepressiva kan ha en dokumentert effekt. Eksempler på slike tilstander inkluderer:

• Depresjon: Alt fra lettere nedstemthet til alvorlig, klinisk depresjon.
• Angstlidelser: Som panikklidelse, sosial angst, generalisert angstlidelse (GAD) og tvangslidelse (OCD).
• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• Kronisk smerte: I noen tilfeller kan antidepressiva brukes for å behandle kronisk smerte, selv om det ikke foreligger en depresjonsdiagnose.
• Spiseforstyrrelser: Noen antidepressiva brukes i behandlingen av bulimi og andre spiseforstyrrelser.

Vurderingsprosessen: En helhetlig tilnærming

Det er viktig å understreke at en lege ikke bare skriver ut antidepressiva basert på en rask konsultasjon. Legen vil gjennomføre en grundig vurdering av pasientens situasjon, som typisk inkluderer:

• Sykehistorie: Legen vil spørre om tidligere episoder med psykiske vansker, eventuelle tidligere behandlinger og familiens historie med psykiske lidelser.
• Symptomkartlegging: Grundig kartlegging av symptomer, inkludert varighet, intensitet og innvirkning på hverdagen. Dette kan inkludere bruk av standardiserte skjemaer og spørreskjemaer.
• Fysisk undersøkelse: For å utelukke underliggende fysiske årsaker til symptomene.
• Differensialdiagnostikk: Vurdering av andre mulige årsaker til symptomene, for eksempel skjoldbruskkjertelfunksjon eller vitaminmangler.
• Livsstilsfaktorer: Faktorer som søvn, kosthold, fysisk aktivitet og stressnivå vil også bli vurdert.
• Risiko- og beskyttelsesfaktorer: Kartlegging av selvmordsfare, rusmisbruk og tilgang til sosial støtte.

Alternative behandlingsformer

Før legen vurderer antidepressiva, vil han eller hun vurdere alternative behandlingsformer. Dette kan inkludere:

• Psykoterapi: Samtaleterapi, som kognitiv atferdsterapi (KAT) eller interpersonlig terapi (IPT), kan være svært effektivt for mange.
• Livsstilsendringer: Regelmessig mosjon, et sunt kosthold og god søvn kan ha en positiv innvirkning på psykisk helse.
• Lysbehandling: For sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon).

Beslutningen om å starte med antidepressiva

Beslutningen om å starte med antidepressiva er en felles beslutning mellom legen og pasienten. Legen vil forklare fordeler og ulemper ved behandlingen, samt mulige bivirkninger. Pasienten skal føle seg informert og involvert i prosessen.

Oppfølging og justering

Når en pasient starter med antidepressiva, er det viktig med tett oppfølging. Legen vil overvåke effekten av medikamentet, justere dosen om nødvendig, og vurdere eventuelle bivirkninger. Behandlingslengden vil variere avhengig av den enkelte pasient og lidelsens alvorlighetsgrad.

Viktig å huske

• Antidepressiva er ikke en “quick fix”. Det tar tid før de begynner å virke, og det kan være nødvendig å prøve forskjellige typer før man finner det som fungerer best.
• Det er viktig å ta medisinen som foreskrevet og ikke slutte brått uten å konsultere legen.
• Antidepressiva kan ha bivirkninger, og det er viktig å rapportere disse til legen.
• Antidepressiva er mest effektivt i kombinasjon med andre behandlingsformer, som psykoterapi.

Konklusjon

Leger i Norge kan forskrive antidepressiva etter en grundig vurdering av pasientens behov og etter å ha vurdert alternative behandlingsformer. Det er en viktig beslutning som tas i samråd med pasienten, og som krever tett oppfølging for å sikre best mulig resultat. Åpenhet og kommunikasjon mellom lege og pasient er avgjørende for en vellykket behandling.