Kan leger behandle seg selv?

Legenes dilemma: Kan man behandle seg selv?

Selvmedisinering blant leger er et kontroversielt tema, og en praksis som vekker både bekymring og debatt. Mens mange leger gjennom sin kunnskap og erfaring føler seg kompetente til å håndtere egne helseutfordringer, innebærer selvbehandling en rekke etiske og praktiske fallgruver som kan få alvorlige konsekvenser. Et sentralt poeng, understreket av Legeforeningen, er at selvmedisinering, spesielt med avhengighetsskapende medikamenter, er både uheldig og risikofylt – både for legen selv og for pasientsikkerheten.

Det å være lege innebærer et enormt ansvar. Presise vurderinger, objektivitet og evnen til å se helheten er essensielt i behandlingen av andre. Disse egenskapene kan imidlertid bli svekket når man selv står i rollen som både pasient og lege. Objektiviteten kan forringes, og den kritiske vurderingsevnen som er avgjørende for korrekt diagnose og behandling, kan bli påvirket av personlige følelser og behov.

Selvmedisinering med avhengighetsskapende medikamenter, som opioider eller benzodiazepiner, representerer en særlig stor risiko. Toleranseutvikling og avhengighet kan utvikle seg raskt, og legen risikerer å utvikle et avhengighetsforhold uten den nødvendige eksterne kontrollen og oppfølgingen en vanlig pasient ville fått. Dette kan føre til svekket helse, nedsatt funksjonsnivå, og i verste fall, dødsfall.

Videre kan en legers selvmedisinering påvirke pasientsikkerheten indirekte. En lege som sliter med avhengighet, kan ha nedsatt konsentrasjonsevne, beslutningstaking og vurderingsevne, noe som direkte kan påvirke kvaliteten på behandlingen pasientene mottar. Det kan føre til feildiagnoser, feilbehandling og økt risiko for medisinske komplikasjoner. Et slikt scenario er uakseptabelt gitt den enorme tilliten pasientene har til sine leger.

Det finnes selvfølgelig tilfeller hvor en lege kan håndtere mindre helseproblemer selv, som en enkel forkjølelse eller mindre skader. Men selv i slike tilfeller er det viktig å være bevisst på begrensningene og søke profesjonell hjelp hvis tilstanden forverres eller ikke bedrer seg. Det er alltid bedre å være på den sikre siden og søke råd hos en kollega eller en annen helsearbeider.

Legeforeningen og andre helsemyndigheter understreker viktigheten av åpenhet og å søke hjelp når man som lege sliter med helseproblemer. Tilgang til kollegaer, veiledning og behandling er avgjørende for å hindre at selvmedisinering utvikler seg til et alvorlig problem. En kultur som fremmer åpenhet og tillater leger å søke hjelp uten frykt for sanksjoner, er avgjørende for både den enkeltes lege og for å opprettholde tilliten til helsetjenesten som helhet. Åpenhet og et støttende system er nøkkelen til å forebygge en farlig og potensielt ødeleggende praksis.