Hva snakker de i Møre og Romsdal?

Språket i solskinnsfylket: Et dialektmosaikk i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal, med sine fjordar, fjell og frodige dalfører, er ikke bare et landskap preget av geografisk variasjon, men også av et rikt og fascinerende dialektlandskap. Her møtes og blandes nordvestlandsk og trøndersk, i en spennende språklig smeltedigel som gir fylket en unik språklig identitet. Å snakke om et språk i Møre og Romsdal er derfor en forenkling; det er snarere et mangfold av dialekter, hver med sin egen karakter og særegenheter.

Tradisjonelt deler man inn fylkets dialekter i tre hovedgrupper: nordmørsk, sunnmørsk og romsdalsk. Disse gruppene representerer ikke skarpt avgrensede områder, men heller en gradvis overgang mellom ulike språklige trekk. Overgangssonene er ofte preget av en rik variasjon, hvor dialektene gjensidig påvirker hverandre.

Nordmørsk: Denne dialektgruppen, som omfatter områdene nord i fylket, har tydelige bånd til trøndersk. Man finner her språklige trekk som ligner på dialektene i Trøndelag, men samtidig har nordmørsk bevart eller utviklet egne særtrekk. Interessant nok oppviser den også elementer som minner om østnorske dialekter, et faktum som vitner om komplekse historiske språklige bevegelser og påvirkninger. Denne blandingen bidrar til nordmørsks særegne identitet, som skiller den klart fra både ren trøndersk og de andre mærfylkesdialektene.

Sunnmørsk: På Sunnmøre møter vi en dialekt med en egen, sterk profil. Den er preget av en mer vestnorsk klang enn nordmørsk, og har utviklet særegne grammatiske og fonetiske trekk. Den geografiske isolasjonen til mange sunnmørske bygder har bidratt til å bevare og utvikle lokale variasjoner, slik at vi finner et betydelig mangfold innenfor den sunnmørske dialektgruppen.

Romsdalsk: Romsdalsdialektene befinner seg i et spennende grenseland mellom nordvestlandsk og trøndersk. Her finner vi en blanding av trekk fra begge disse hovedgruppene, men romsdalsk har likevel utviklet en distinkt karakter. Lignende den sunnmørske dialekten, varierer romsdalsk betydelig fra bygd til bygd, og representerer et lokalt mangfold i uttale, grammatikk og ordforråd.

Å forstå dialektene i Møre og Romsdal er å forstå fylkets historie og identitet. De lokale variasjonene gjenspeiler geografiske forhold, historiske kontakter og en levende muntlig tradisjon. Dialektene er ikke bare en måte å snakke på, men en viktig del av den kulturelle arven til regionen, og det er avgjørende å bevare og verdsette dette mangfoldet for fremtidige generasjoner. For å virkelig forstå hva de snakker i Møre og Romsdal, må vi derfor ikke bare lytte til ordene, men også til den rike historien som ligger bak dem.