Hva betyr inkluderende praksis?

Inkluderende Praksis: Mer enn bare tilstedeværelse – en dypere forståelse av tilhørighet

I dagens samfunn hører vi ofte begrepet “inkludering” i forbindelse med oppvekst og utdanning. Men hva betyr egentlig “inkluderende praksis” i bunn og grunn? Det handler om langt mer enn bare fysisk tilstedeværelse. Det dreier seg om å skape en genuin følelse av tilhørighet for alle barn og unge, uavhengig av deres bakgrunn, evner eller utfordringer.

Inkluderende praksis handler om å aktivt arbeide for at alle skal føle seg verdsatt, respektert og inkludert i fellesskapet. Det handler om å skape miljøer, primært i den ordinære klassen, barnehagen eller skolen, hvor hvert individ kan blomstre og utvikle sitt fulle potensial. Kjernen i inkluderende praksis er troen på at mangfold er en styrke, og at vi alle har noe å bidra med.

Mer enn bare plass i rommet:

Inkludering er ikke bare å sørge for at et barn med spesielle behov sitter i klasserommet sammen med sine jevnaldrende. Det handler om å aktivt tilpasse læringsmiljøet og undervisningsmetodene slik at barnet kan delta aktivt og meningsfullt. Dette krever en bevisst innsats for å fjerne barrierer som hindrer deltakelse, og å tilrettelegge for læring på en måte som er tilpasset den enkeltes behov.

Hjelp der det trengs, når det trengs:

Et sentralt prinsipp i inkluderende praksis er at nødvendig støtte og hjelp i hovedsak skal gis i barnets ordinære miljø. Dette betyr at man unngår å isolere barnet i spesialgrupper eller -klasser så langt det er mulig. Tanken er at barnet skal få mulighet til å lære og vokse sammen med sine jevnaldrende, samtidig som det mottar den nødvendige støtten for å lykkes. Dette kan innebære tilpasninger i undervisningen, bruk av hjelpemidler, ekstra veiledning eller støtte fra spesialpedagoger, men alltid med fokus på å bevare tilhørigheten til fellesskapet.

Inkluderende praksis krever et helhetlig perspektiv:

For å lykkes med inkluderende praksis kreves et helhetlig perspektiv og et samarbeid mellom ulike aktører, som lærere, pedagoger, foreldre, helsepersonell og andre relevante fagfolk. Det er viktig å ha en felles forståelse for barnets behov og å jobbe sammen for å skape et støttende og inkluderende miljø.

Noen viktige elementer i inkluderende praksis:

• Universell utforming: Skaping av læringsmiljøer og undervisningsmaterialer som er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsnivå.
• Differensiering: Tilpasning av undervisningen til ulike læringsstiler og behov.
• Aktiv deltakelse: Oppmuntre alle barn til å delta aktivt i læringsprosessen og i sosiale aktiviteter.
• Positive relasjoner: Bygge sterke og positive relasjoner mellom barn og voksne, og mellom barna selv.
• Individuell oppfølging: Gi individuell oppfølging og støtte til de barna som trenger det.
• Samarbeid: Sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole/barnehage.

Konklusjon:

Inkluderende praksis er ikke et mål i seg selv, men snarere en kontinuerlig prosess som krever engasjement, refleksjon og vilje til å tilpasse seg. Ved å fokusere på tilhørighet og å gi nødvendig støtte i det ordinære miljøet, kan vi skape en mer rettferdig og inkluderende oppvekst for alle barn og unge. Det handler om å se potensialet i hvert enkelt individ og å skape et samfunn der alle føler seg verdsatt og respektert. Inkluderende praksis er investering i en bedre fremtid for oss alle.