Hva er forskjellen på hankjønn, hunkjønn og intetkjønn?

Hankjønn, hunkjønn og intetkjønn: Forskjeller i norsk grammatikk

Det norske språket har tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Kjønnene påvirker hvordan substantiv bøyes, og de brukes til å bestemme kjønnsoverensstemmelse i setninger.

Hankjønn (en/ein)

• Hankjønnssubstantiv tar endelsen “-en” i bestemt form entall og “-ane” i ubestemt form flertall.
• Eksempler: mann (en mann, mannen), hund (en hund, hundane)

Hunkjønn (ei)

• Hunkjønnssubstantiv tar endelsen “-a” i bestemt form entall og “-ene” i ubestemt form flertall.
• Eksempler: jente (ei jente, jenta), bok (ei bok, bøkene)

Intetkjønn (et/eit)

• Intetkjønnssubstantiv tar endelsen “-et” eller “-eit” i bestemt form entall og “-a” i ubestemt form flertall.
• Eksempler: barn (eitt barn, barnet), hus (eit hus, husa)

Prefikser

• Hankjønnssubstantiv kan ha prefikset “en” i bestemt form entall, mens hunkjønnssubstantiv ikke har noe prefiks.
• Eksempler: en mann, ei jente

Bøyningssystemer

Hvert kjønn har sitt eget bøyningssystem for bestemte og ubestemte former.

Bestemt form

• Hankjønn: -en
• Hunkjønn: -a
• Intetkjønn: -et/-eit

Ubestemt form

• Hankjønn: -ane
• Hunkjønn: -ene
• Intetkjønn: -a

Kjønnsoverensstemmelse

I norske setninger må kjønnet på adjektiv, pronomen og verb stemme overens med kjønnet på substantivet de refererer til.

Eksempel:

• Den store hunden (hankjønn)
• Den lille jenta (hunkjønn)
• Det nye huset (intetkjønn)