Hva er ubetinget og betinget stimulus?

Når lukten av mat får deg til å sikle: En innføring i ubetinget og betinget stimulus

Har du noen gang lagt merke til at du begynner å sikle når du ser et bilde av en saftig burger? Eller kanskje du merker en økt hjerterytme når du hører en bestemt sang som du assosierer med en spesiell hendelse? Dette er eksempler på klassisk betinging, en viktig læringsprosess som involverer koblingen mellom stimuli og responser.

Ubetinget stimulus (US) er en stimulus som automatisk utløser en bestemt respons, uten at det kreves noen forutgående læring. I eksemplet med burgeren, er synet av burgeren (US) en stimulus som automatisk utløser spyttsekresjon (ubetinget respons, UR).

Ubetinget respons (UR) er den naturlige og automatiske responsen på en ubetinget stimulus. I vårt eksempel er spyttsekresjon den ubetinget responsen på synet av burgeren.

Men hva skjer når vi introduserer en nøytral stimulus? En nøytral stimulus (NS) er en stimulus som ikke utløser noen spesifikk respons. Tenk deg at vi spiller en bestemt melodi (NS) mens vi viser burgeren. Opprinnelig vil melodien ikke utløse spyttsekresjon.

Betinget stimulus (BS) er den nøytrale stimulusen som, etter gjentatt paring med den ubetinget stimulusen, får evnen til å utløse en respons på egen hånd. Etter å ha sett burgeren (US) og hørt melodien (NS) flere ganger sammen, vil melodien (BS) alene begynne å utløse spyttsekresjon.

Betinget respons (BR) er responsen som utløses av den betingede stimulusen. I dette tilfellet vil spyttsekresjon som svar på melodien bli klassifisert som en betinget respons.

Essensen av klassisk betinging er altså å etablere en assosiasjon mellom en nøytral stimulus og en ubetinget stimulus. Gjennom gjentatt paring av de to, blir den nøytrale stimulusen en betinget stimulus som kan utløse en betinget respons som ligner på den ubetinget responsen.

Klassisk betinging er en grunnleggende læringsprosess som påvirker mange aspekter av vår atferd. Den kan forklare hvorfor vi blir redde for visse dyr eller gjenstander, hvorfor vi reagerer på spesifikke sanger, og hvorfor vi får lyst på mat når vi ser eller lukter den.

Ved å forstå de grunnleggende prinsippene for klassisk betinging, kan vi bedre forstå hvordan vi lærer og reagerer på omgivelsene våre.