Hvor fort glemmer baby foreldre?

Babyers hukommelse: Husker de egentlig foreldrene sine?

Spørsmålet om hvor fort babyer glemmer foreldrene sine, er et fascinerende og komplekst tema som engasjerer både foreldre og forskere. Mens det er sant at babyers hukommelse er i en tidlig utviklingsfase, er det viktig å nyansere bildet og unngå forenklinger. Å påstå at babyer “glemmer” foreldrene sine, er en overforenkling som ikke fullt ut reflekterer hva vi vet om spedbarns kognitive utvikling.

Hukommelse i utvikling:

Det er sant at spedbarns hjerner er i en rivende utvikling, og hukommelsen fungerer annerledes enn hos voksne. Vi må skille mellom ulike typer hukommelse:

• Prosedyrehukommelse: Denne typen hukommelse handler om å lære motoriske ferdigheter og vaner. Babyer utvikler raskt prosedyrehukommelse, for eksempel evnen til å suge fra brystet eller flasken, eller å snu seg. Denne typen hukommelse er relativt stabil og varer lenge.
• Erkjennelseshukommelse: Dette refererer til evnen til å kjenne igjen noe man har sett eller opplevd før. Babyer har en god erkjennelseshukommelse. De kan for eksempel kjenne igjen foreldrenes ansikter, stemmer og lukter kort tid etter fødselen.
• Eksplisitt hukommelse (deklarativ hukommelse): Dette er den typen hukommelse vi vanligvis tenker på når vi snakker om å “huske” noe. Det handler om å bevisst hente frem minner om hendelser og fakta. Denne typen hukommelse er ikke fullt utviklet hos spedbarn, og det er derfor de ikke kan huske detaljerte hendelser fra sin tidlige barndom (infantil amnesi).

Kjenner igjen, selv om de ikke husker detaljer:

Selv om babyer kanskje ikke kan huske detaljerte minner om spesifikke hendelser med foreldrene sine, betyr ikke det at de “glemmer” dem. De utvikler sterke følelsesmessige bånd og kjenner igjen foreldrenes ansikter, stemmer, lukter og berøring. Denne gjenkjennelsen er basert på prosedyrehukommelse og erkjennelseshukommelse, og er avgjørende for å bygge trygghet og tilknytning.

Hukommelse og tilknytning:

Tilknytningsteorien understreker viktigheten av tidlige samspill mellom babyen og omsorgspersonene. Disse interaksjonene danner grunnlaget for babyens emosjonelle og sosiale utvikling. Selv om babyen ikke kan huske spesifikke episoder fra disse samspillene, er følelsen av trygghet og omsorg som oppstår, lagret i deres implisitte hukommelse og påvirker deres senere relasjoner.

Forskning på hukommelse hos spedbarn:

Forskere bruker ulike metoder for å studere hukommelse hos spedbarn, for eksempel:

• Habituering: Babyer blir presentert for en stimuli gjentatte ganger til de slutter å reagere på den. Hvis de senere presenteres for en ny stimuli, vil de vise en fornyet interesse, noe som indikerer at de husker den opprinnelige stimuli.
• Utsatt imitasjon: Babyer observerer en voksen utføre en handling. Etter en viss forsinkelse, blir de gitt muligheten til å utføre den samme handlingen selv. Hvis de gjør det, indikerer det at de husker handlingen de observerte.

Konklusjon:

Konklusjonen er at babyer ikke “glemmer” foreldrene sine i den forstand at de mister evnen til å kjenne dem igjen eller danne bånd til dem. Deres eksplisitte hukommelse er i utvikling, men de har sterke evner til å kjenne igjen ansikter, stemmer og lukter. De utvikler også sterke emosjonelle bånd som er basert på tidlige samspill med foreldrene. Disse tidlige erfaringene legger grunnlaget for deres emosjonelle og sosiale utvikling, selv om de kanskje ikke kan huske de spesifikke hendelsene senere i livet. Det er derfor avgjørende å fokusere på å skape trygge og kjærlige omgivelser for babyer, og gi dem positive samspill som vil forme deres utvikling.