Når begynner babyen å bli skeptisk?

Den lille skeptikeren: Når dukker frykten opp?

Babyens verden ekspanderer i et forbløffende tempo. Fra å være et vesen som primært fokuserer på næring og søvn, utvikler små mennesker seg raskt til å bli aktive deltakere i omverdenen. En viktig del av denne utviklingen er fremveksten av skepsis og, ja, til og med frykt. Men når begynner egentlig babyen å bli skeptisk til nye mennesker og situasjoner?

Det finnes ikke et enkelt svar på dette spørsmålet, for akkurat som alle andre aspekter ved barnets utvikling, varierer dette fra barn til barn. Mens de fleste foreldre vil legge merke til en økt forsiktighet rundt fremmede i alderen 7 til 9 måneder, kan tegn på frykt dukke opp betydelig tidligere, allerede fra 2-3 måneders alder hos noen. Dette er en normal del av utviklingen, og ikke noe å bekymre seg over.

Før denne åpenbare frykten for fremmede, kan man observere mer subtile tegn. Fra fødselen av viser de fleste babyer en preferanse for kjente ansikter og stemmer – foreldrenes, for eksempel. De vil søke øyekontakt, beroliges av deres nærhet og reagere positivt på deres stemme. Dette er ikke frykt, men heller et uttrykk for trygghetssøking og preferanse for det kjente og trygge.

I perioden fra 2 til 3 måneder kan noen babyer begynne å vise tegn på ubehag ved å se nye ansikter eller høre ukjente lyder. Dette kan manifestere seg som økt gråt, klamring til foreldrene eller en generell uro. Det er viktig å huske at dette ikke nødvendigvis er fullblåst frykt, men snarere en økt bevissthet om omgivelsene og en begynnende evne til å skille mellom det kjente og det ukjente.

Den mer uttalte frykten for fremmede, ofte kalt “fremmedangst”, oppstår vanligvis mellom 7 og 9 måneder. På dette stadiet har babyen utviklet en sterkere forståelse av seg selv som en egen person, skilt fra omsorgspersonene. Denne økte selvbevisstheten er knyttet til evnen til å identifisere og reagere på potensielle trusler, og fremmede representerer i babyens øyne et ukjent og potensielt farlig element.

En baby som opplever fremmedangst kan reagere med å gråte, skjule ansiktet i foreldrenes arm, eller bli stiv og anspent i nærheten av fremmede. Dette er helt normalt og en viktig del av utviklingen av babyens trygghetssystem. Det viser at barnet utvikler en forståelse av risiko og evnen til å identifisere og søke trygghet hos kjente personer.

Avslutningsvis: Det er ingen fast tidsplan for når babyen blir skeptisk. Utviklingen varierer, og både tidlig og sen utvikling av frykt for fremmede er innenfor normalen. Foreldrenes rolle er å støtte babyen i denne utviklingen, og sørge for en trygg og forutsigbar omverden. Ved å gi babyen tid til å tilpasse seg nye mennesker og situasjoner i sitt eget tempo, kan man bidra til en sunn utvikling av trygghet og selvtillit.