Hvor mange aktive bønder er det i Norge?

Mysteriet om det norske bondetallet: Flere gårder enn bønder?

Norge har et landbruk preget av spennvidde og kontraster. Fra små, familiedrevne gårder til store, moderne driftsenheter, strekker seg et mangfold som gjenspeiles i tallene, men også i det som ikke står i tallene. I 2024 teller vi 37 267 jordbruksbedrifter – et tall som kanskje overrasker mange. Men hvor mange aktive bønder er det egentlig? Det enkle svaret er: Vi vet det ikke helt sikkert.

Offisiell statistikk fra SSB og andre kilder oppgir antallet jordbruksbedrifter, areal i dyrket mark (nesten ti millioner dekar, til tross for at bare ca. 3,5 % av Norges areal er dyrket), og en rekke andre relevante data. Men et konkret tall på antall aktive bønder, det mangler. Hvorfor?

Problemet ligger i definisjonen av “aktiv bonde”. Er det den som driver gården fulltid? Hva med deltidsbønder som har andre jobber ved siden av? Inkluderer vi de som driver med tilleggsnæringer, som for eksempel salg av lokalmat eller overnattingstjenester knyttet til gården? Hver av disse variasjonene vil endre det endelige tallet.

Mangelen på et presist tall illustrerer en viktig utfordring i landbruksstatistikken: Det er komplekst å kartlegge den menneskelige faktoren. Statistikken fanger opp strukturen (antallet gårder, areal), men ikke den fulle bredden av menneskelig aktivitet i sektoren. Dette gjelder både for den tradisjonelle bonden, som driver med korn, husdyr eller frukt, men også for de som kombinerer tradisjonelt jordbruk med nye, innovative driftsformer.

For å få et mer nyansert bilde, trenger vi mer enn bare tall på gårder og areal. Vi trenger kvalitativ data, for eksempel gjennom spørreundersøkelser som kartlegger tidsbruk, inntektskilder og definisjonen av “aktivitet” blant de som driver jordbruk i Norge. Dette vil gi et langt mer presist bilde av landbrukets menneskelige ressurser og bidra til bedre beslutningsgrunnlag for politikkutforming og ressursfordeling.

Til slutt er det viktig å understreke at den manglende informasjonen ikke betyr at landbruket er uviktig eller uoversiktlig. Tvert imot, det viser at det norske landbruket er komplekst og dynamisk, og at nøyaktige tall krever en mer differensiert tilnærming enn bare å telle jordbruksbedrifter. Forskning og datainnsamling må videreutvikles for å gi et mer fullstendig bilde av den viktige rollen bøndene spiller i norsk samfunn.