Er de og dem valgfritt?

De og dem: Valgfritt, eller tegn på språklig slurv?

Bokmål opererer med et kasus-system, om enn et noe redusert et sammenlignet med for eksempel tysk. Dette innebærer at enkelte pronomen bøyes i henhold til deres grammatiske funksjon i setningen. Mens hun er subjektsformen og henne objektsformen, er han og ham likestilte objektsformer, altså valgfrie. Denne valgfriheten skaper ofte forvirring rundt bruken av de og dem, som mange dialekter behandler likt. Er det dermed blitt akseptabelt å bruke de som objekt i bokmål også?

Svaret er et rungende nei. Selv om mange dialekter ikke skiller mellom de og dem, og selv om han/ham-dobbeltheten kan skape forvirring, forblir dem den korrekte objektsformen i bokmål. Å bruke de som objekt anses fortsatt som grammatisk ukorrekt. Tenk på det slik: Vi ville aldri sagt “Jeg ga boken til hun” – vi bruker instinktivt objektsformen henne. Den samme logikken gjelder for de og dem.

Det er forståelig at skillet kan være vanskelig, spesielt for de som vokser opp med dialekter der det ikke eksisterer. Likevel er det viktig å huske at skriftspråket og dialekter følger ulike regler. Ved å opprettholde skillet mellom de og dem i bokmål, bevarer vi en viktig del av språkets struktur og presisjon.

Argumentasjonen om at språket er i konstant endring, og at “alle sier det jo uansett”, holder ikke helt vann i dette tilfellet. Selv om språklig endring er uunngåelig, er det viktig å skille mellom muntlig språkbruk og formell skriftlig kommunikasjon. I uformelle sammenhenger, som i tekstmeldinger eller muntlig tale, kan man kanskje la det skli. Men i formelle situasjoner, som i jobbsøknader, akademiske tekster eller offisielle dokumenter, er korrekt bruk av dem avgjørende for å gi et godt inntrykk og fremstå som profesjonell.

Det handler ikke om å være pedantisk, men om å mestre språkets nyanser og bruke det på en korrekt og effektiv måte. Å beherske skillet mellom de og dem er et tegn på språklig bevissthet og respekt for bokmålsnormen. Så neste gang du skriver, ta deg tid til å tenke over om pronomenet fungerer som subjekt eller objekt. Det tar bare et lite sekund, og det kan utgjøre en stor forskjell.