Har styreleder taushetsplikt?

Styreleders Taushetsplikt: En Balansegang mellom Åpenhet og Konfidensialitet

Spørsmålet om en styreleder har taushetsplikt er mer nyansert enn et enkelt “ja” eller “nei”. Mens det ofte antas at styremedlemmer, inkludert styrelederen, opererer under en slags taushetsplikt, er realiteten at det ikke eksisterer en generell, lovfestet taushetsplikt for styremedlemmer i kraft av deres posisjon alene.

Det er viktig å forstå at prinsippet om åpenhet og transparens er sentralt i god selskapsledelse. Styremedlemmer er valgt for å representere eierne og interessentene i selskapet, og åpenhet om selskapets drift og beslutninger er avgjørende for å sikre ansvarlighet og tillit.

Men dette betyr ikke at styrelederen alltid står fritt til å dele all informasjon. Unntakene er viktige og kan stamme fra flere kilder:

1. Avtalebasert taushetsplikt:

• Kontrakter: Selskapet kan ha inngått avtaler som inneholder klausuler om konfidensialitet. Dette kan for eksempel gjelde forretningshemmeligheter, teknologi, eller informasjon knyttet til pågående forhandlinger. Styrelederen, som representant for selskapet, må respektere disse forpliktelsene.
• Fortrolighetsavtaler (NDA): I visse situasjoner, som for eksempel ved potensielle oppkjøp eller fusjoner, kan styrelederen bli bedt om å signere en fortrolighetsavtale.

2. Lovpålagt taushetsplikt i spesifikke situasjoner:

• Selv om det ikke finnes en generell taushetsplikt, kan spesifikke lover pålegge styrelederen taushet i visse situasjoner. Dette kan inkludere informasjon om personopplysninger (Personopplysningsloven), innsideinformasjon (Verdipapirhandelloven), eller informasjon som er underlagt taushetsplikt etter annen lovgivning.

3. Forretningsmessig skjønn og forsvarlig drift:

• Selv om det ikke foreligger en formell taushetsplikt, må styrelederen utøve godt forretningsmessig skjønn i forhold til hvilken informasjon som deles og når den deles. Det kan være situasjoner hvor premature avsløringer kan skade selskapet, for eksempel under sensitive forhandlinger eller strategiske planleggingsprosesser. Å dele informasjon som kan skade selskapets konkurranseposisjon eller svekke forhandlingsstyrken vil være uforsvarlig.

4. Hensynet til personvern og ansattes interesser:

• Styrelederen må også være bevisst på hensynet til personvern og respektere konfidensialiteten til ansattes personlige informasjon. Informasjon om ansattes helse, personlige problemer eller evalueringssamtaler bør behandles med varsomhet og kun deles med de som har et legitimt behov for å vite.

Styrelederens Rolle i Balansegangen:

Styrelederen har en nøkkelrolle i å balansere behovet for åpenhet med nødvendig konfidensialitet. Det innebærer:

• Å være bevisst på selskapets forpliktelser: Styrelederen må ha oversikt over selskapets kontrakter og avtaler som kan inneholde klausuler om konfidensialitet.
• Å utvise godt skjønn: Styrelederen må vurdere potensielle konsekvenser av å dele informasjon og utøve skjønn basert på selskapets beste interesser.
• Å kommunisere tydelig: Styrelederen bør tydelig kommunisere behovet for konfidensialitet til andre styremedlemmer og ansatte, og sikre at alle forstår hvilken informasjon som er sensitiv og hvordan den skal håndteres.
• Å søke juridisk rådgivning: I tvilstilfeller bør styrelederen søke juridisk rådgivning for å sikre at de handler i samsvar med loven og selskapets forpliktelser.

Konklusjon:

Selv om styrelederen ikke har en generell lovfestet taushetsplikt, må vedkommende utøve godt skjønn og ta hensyn til avtaler, lovgivning, forretningsmessige hensyn og personvern. Åpenhet er viktig, men det må balanseres med behovet for å beskytte selskapets interesser og respektere konfidensialiteten til sensitiv informasjon. Denne balansen krever erfaring, dømmekraft og en dyp forståelse for selskapets drift og juridiske rammer.