Hvem kan kalle seg helsepersonell?

Hvem kan kalle seg helsepersonell? En avklaring.

Begrepet “helsepersonell” kastes ofte rundt i dagligtalen, men hva innebærer det egentlig? Hvem har rett til å bruke denne tittelen, og hva skiller dem fra andre yrkesgrupper som jobber innenfor helsevesenet? Det er viktig å ha en klar forståelse av dette, både for å beskytte pasientenes sikkerhet og for å sikre yrkesgruppens profesjonalitet.

Lovverket er sentralt for å definere hvem som kan kalle seg helsepersonell. Hovedregelverket er helsepersonelloven, som gir en ramme for autorisasjon og lisensering av ulike yrkesgrupper. Denne loven er ikke en eksakt definisjon av “helsepersonell”, men den angir et klart grunnlag.

Kort sagt, helsepersonell etter loven er de som er autorisert eller lisensiert i henhold til helsepersonelloven. Dette inkluderer leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og mange flere. Autorisasjon og lisens innebærer at de har gjennomført en godkjent utdanning og oppfyller strenge krav til kompetanse og profesjonell standard.

Men definisjonen strekker seg videre enn bare de autoriserte og lisensierte. Helsepersonelloven omfatter også individer i helse- og omsorgstjenesten eller apotek som utfører handlinger knyttet til:

• Forebyggende arbeid: Dette kan omfatte vaksinering, helsesamtaler og opplysning om helsefremmende tiltak.
• Diagnostiske handlinger: Dette kan inkludere å ta prøver, registrere symptomer og foreta første vurdering av pasientens tilstand.
• Behandlende handlinger: Dette inkluderer medisinsk behandling, administrasjon av medisiner og andre tiltak for å lindre sykdom eller skade.
• Helsebevarende handlinger: Tiltak som fremmer og opprettholder god helse, som f.eks. ernæringsveiledning og livsstilsrådgivning.
• Rehabiliterende handlinger: Tiltak for å gjenopprette funksjon og selvstendighet etter sykdom eller skade.
• Pleie- og omsorgshandlinger: Dette omfatter praktisk bistand i hverdagen, personlig hygiene og andre former for omsorg.

Det er altså ikke kun den formelle autorisasjonen som definerer helsepersonell, men også typen handlinger de utfører. En ufaglært omsorgsarbeider som utfører praktisk pleie og omsorg vil dermed kunne regnes som helsepersonell i denne sammenheng, selv om de ikke har en autorisasjon. Det er viktig å merke seg at dette stiller krav til opplæring og veiledning for å sikre at de utfører oppgavene på en sikker og forsvarlig måte.

Det er viktig å understreke at det å kalle seg helsepersonell innebærer et stort ansvar. Det krever kompetanse, ansvarlighet og en forståelse av de etiske retningslinjene innenfor helsevesenet. Ulovlig bruk av tittelen kan få konsekvenser, og det er derfor avgjørende at man har den nødvendige kompetansen og autorisasjonen før man påtar seg oppgaver innenfor helsesektoren. Tvilstilfeller bør alltid avklares med relevante myndigheter.