Hvem kan være behandlingsansvarlig?

Hvem bærer ansvaret? En guide til behandlingsansvarlig i personvern.

Personvernforordningen (GDPR) stiller strenge krav til hvordan personopplysninger behandles. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er “behandlingsansvarlig”. Men hvem er egentlig dette, og hva innebærer ansvaret? Det er ikke alltid like opplagt, og forståelsen er avgjørende for å sikre korrekt håndtering av personopplysninger.

Kort sagt er behandlingsansvarlig den som bestemmer formålet og midlene for behandlingen av personopplysninger. Dette innebærer at de har det overordnede ansvaret for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med loven. Det er ikke snakk om et rent formelt ansvar, men om et aktivt og proaktivt ansvar for å ivareta personvernet.

Behandlingsansvarlig kan være svært ulike aktører. Det er ikke begrenset til store selskaper eller offentlige etater. Listen omfatter et bredt spekter:

• Enkeltpersonforetak (ENK): En selvstendig næringsdrivende som samler inn og behandler personopplysninger i sin virksomhet. Dette kan for eksempel være en frisør som lagrer kundedata, eller en fotograf som behandler bilder av klienter.

• Aksjeselskaper (AS) og ansvarlige selskaper (ANS): Større og mindre bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje, som bruker personopplysninger i sin drift. Dette inkluderer alt fra store multinasjonale selskaper til små lokale butikker med kundeklubber.

• Offentlige etater: Statlige, regionale og kommunale myndigheter som behandler personopplysninger i utøvelsen av sine oppgaver. Eksempler er skatteetaten, NAV, eller en kommune som registrerer innbyggere.

• Foreninger og stiftelser: Organisasjoner som samler inn data om medlemmer eller donorer. Dette kan være sportsklubber, veldedige organisasjoner eller politiske partier.

• Samarbeidsforetak: Et samarbeid mellom to eller flere aktører der de deler ansvar for behandlingen av personopplysninger. Her er det viktig å avklare ansvarsfordelingen nøye.

Hva innebærer ansvaret?

Behandlingsansvarlig har et omfattende ansvar, blant annet for:

• Å definere formålet med databehandlingen: Hvorfor samles dataene inn, og hva skal de brukes til?
• Å velge passende behandlingsmetoder: Hvordan skal dataene behandles, lagres og sikres?
• Å sørge for at databehandlingen er lovlig: Behandlingen må ha et lovlig grunnlag, for eksempel samtykke, avtale eller lovpålagt plikt.
• Å ivareta sikkerheten til personopplysningene: Beskyttelse mot uautorisert tilgang, tap eller ødeleggelse.
• Å informere registrerte om behandlingen av deres personopplysninger: Dette gjøres gjennom en personvernerklæring.
• Å oppfylle registreredes rettigheter: Som rett til innsyn, retting og sletting.

Uklart ansvar? Søk veiledning!

Hvis du er usikker på hvem som er behandlingsansvarlig i din situasjon, eller hvilke plikter dette innebærer, bør du søke veiledning. Datatilsynet tilbyr informasjon og veiledning om GDPR. Å forstå og oppfylle pliktene som behandlingsansvarlig er avgjørende for å unngå bøter og sikre tillit hos registrerte. Det er bedre å være forsiktig enn å risikere brudd på personvernet.