Hvilke rettigheter har man som pårørende?

Dine rettigheter som nærmeste pårørende i helsevesenet

Å være pårørende til noen som er syk eller trenger hjelp fra helsevesenet, kan være en krevende situasjon. Det er viktig å vite hvilke rettigheter du har, spesielt som nærmeste pårørende. Disse rettighetene gir deg en viktig rolle i pasientens behandling og oppfølging, og skiller seg fra rettighetene andre pårørende har.

Hvem er nærmeste pårørende?

Ideelt sett definerer pasienten selv hvem som er deres nærmeste pårørende. Dette kan gjøres muntlig til helsepersonell, eller skriftlig gjennom et fremtidsfullmakt. Dersom pasienten ikke er i stand til å uttrykke sitt ønske, for eksempel på grunn av sykdom eller bevisstløshet, er det helsepersonellet som avgjør hvem som skal anses som nærmeste pårørende. Vanligvis følger man en prioritert rekkefølge, ofte ektefelle/samboer/partner, deretter voksne barn, foreldre og søsken. Helsepersonellet vurderer den faktiske relasjonen og kontakt mellom pasient og potensielle pårørende for å avgjøre hvem som best kan ivareta pasientens interesser.

Informasjonsrett:

Som nærmeste pårørende har du rett til å motta informasjon om pasientens helsetilstand og behandling. Dette inkluderer diagnose, prognose, behandlingsalternativer og risikoer. Informasjonen skal gis på en forståelig måte, tilpasset din kunnskap og situasjon. Det er viktig å huske at taushetsplikten fortsatt gjelder, og helsepersonell kan kun dele informasjon som er relevant for din rolle som pårørende.

Samtykke til behandling:

I noen tilfeller kan pasienten være ute av stand til å samtykke til behandling selv. Da er det nærmeste pårørende som blir spurt om å samtykke på pasientens vegne, ut ifra hva de antar pasienten selv ville ønsket. Dette gjelder særlig ved livreddende behandling eller behandling som kan forebygge alvorlig helseskade. Dersom det er uenighet blant de pårørende, eller tvil om hva pasienten ville ønsket, kan helsepersonellet fatte beslutningen basert på pasientens beste.

Innsyn i journal:

Nærmeste pårørende har i utgangspunktet ikke automatisk rett til fullstendig innsyn i pasientens journal. Dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke til innsyn selv, kan helsepersonell vurdere å gi delvis innsyn, begrenset til informasjon som er relevant for den pårørendes rolle. Fullt innsyn kan gis dersom det er åpenbart i pasientens interesse. Etter pasientens død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journalen, med mindre pasienten har uttrykt et ønske om noe annet.

Klagerett:

Som nærmeste pårørende har du rett til å klage på vegne av pasienten dersom du mener at pasienten ikke har fått forsvarlig helsehjelp. Klagen kan rettes til helseforetaket eller til Statsforvalteren. Du kan også klage til Pasient- og brukerombudet dersom du mener at pasientens rettigheter er blitt krenket.

Viktig å huske:

Rettighetene som nærmeste pårørende er ment å sikre pasientens beste. Det er viktig å ha en åpen og konstruktiv dialog med helsepersonellet, og å respektere pasientens ønsker og behov. Dersom du er usikker på dine rettigheter, kan du kontakte Pasient- og brukerombudet eller et annet relevant rådgivningsorgan.