Kan nær familie være verge?

Kan nær familie være verge? En gjennomgang av vergemålsordningen

Mange tenker at det er selvsagt at nær familie tar seg av en slektning som trenger hjelp, men hva betyr det egentlig juridisk? Kan man bare si at “jeg tar meg av dette”? Svaret er nei. Å ivareta en sårbar persons interesser krever mer enn gode intensjoner; det krever et offisielt vergemål. Men kan nær familie faktisk søke om og bli utnevnt som verge? Ja, det kan de, men prosessen er regulert av loven og krever en søknad til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren).

Vergemål er en ordning der en person, vergen, får ansvar for å ivareta en annen persons, umyndiggjorts, rettigheter og interesser. Dette kan gjelde økonomiske forhold, helsehjelp, bolig, eller andre avgjørelser som den umyndiggjorte ikke klarer å ta selv. Årsakene til at et vergemål blir opprettet kan være mange, for eksempel demens, psykisk sykdom, utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser som gjør vedkommende utilregnelig i forhold til å forvalte sine egne saker.

Hvem kan søke?

Enhver som mener det er behov for et vergemål kan søke. Dette inkluderer selvfølgelig nær familie som foreldre, søsken, ektefelle eller barn til den umyndiggjorte. Men også andre som står den umyndiggjorte nær, som gode venner eller andre slektninger, kan søke. Det er viktig å understreke at det er Statsforvalteren som avgjør om det skal opprettes et vergemål og hvem som skal være verge. De vurderer søknaden opp mot den umyndiggjortes behov og situasjon.

Fordeler ved at nær familie er verge:

Å ha en nær slektning som verge kan ha flere fordeler. Nær familie har ofte et godt kjennskap til den umyndiggjortes behov, ønsker og historie. Dette kan føre til en mer personlig og forståelsesfull ivaretakelse enn en fremmed verge. I tillegg kan det føre til en tettere og mer naturlig kontakt mellom verge og umyndiggjort.

Ulemper ved at nær familie er verge:

Det er også viktig å være klar over potensielle ulemper. En nær relasjon kan gjøre det vanskelig å sette personlige følelser til side og ta objektive beslutninger i den umyndiggjortes beste interesse. Konflikter i familien kan også påvirke vergemålet negativt. Statsforvalteren vil alltid veie fordeler og ulemper opp mot hverandre før en avgjørelse tas.

Prosessen:

Søknaden om vergemål sendes til Statsforvalteren. De vil innhente opplysninger fra ulike kilder, inkludert den umyndiggjorte, søkeren og eventuell helsetjeneste. Det kan være aktuelt med en vurdering fra en sakkyndig. Avgjørelsen om opprettelse av vergemål og hvem som skal være verge er endelig, men kan klages til domstolene.

Konklusjon:

Nær familie kan bli verge, men det er ikke automatisk. Prosessen krever en formell søknad og en grundig vurdering fra Statsforvalteren. Det er viktig å huske at det viktigste er den umyndiggjortes beste, uansett hvem som blir utnevnt som verge. For både den umyndiggjorte og den potensielle vergen, er det tilrådelig å søke råd hos juridisk kompetente personer eller organisasjoner som kan veilede gjennom prosessen.