Hvor mye penger kan en verge disponere?

7 visninger

En verge utnevnt av det offentlige kan i utgangspunktet bruke opptil 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden) på vegne av den de er verge for. 2G er en fastsatt sum som brukes som referanse for sosiale ytelser i Norge.

Tilbakemelding 0 liker

Verges disposisjonsrett: Hvor mye kan en verge bruke?

En verge har et stort ansvar for å forvalte midlene til den umyndige eller umyndiggjorte personen de er utnevnt for. Men hvor mye penger kan en verge faktisk disponere uten å måtte søke om tillatelse? Svaret er ikke enkelt og avhenger av flere faktorer, men en viktig grense å huske på er 2G.

2G-regelen: En viktig, men ikke absolutt, grense

Det er vanlig å bruke 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden) som et referansepunkt for hvor mye en offentlig oppnevnt verge kan bruke av midlene til den vergefødte uten å måtte søke særskilt om lov til fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Grunnbeløpet i folketrygden justeres årlig, så denne summen vil endre seg. Man bør derfor alltid sjekke den gjeldende summen på NAVs nettsider.

Det er viktig å understreke at 2G ikke er en absolutt grense. Det er en retningslinje, en tommelfingerregel. En verge kan i enkelte tilfeller bruke mer enn 2G uten å søke, spesielt hvis det er snakk om store og nødvendige utgifter som for eksempel en akutt helsehjelp eller en viktig boligreparasjon. Derimot må vergen alltid kunne dokumentere at utgiftene er nødvendige og i den vergefødtes beste interesse.

Dokumentasjon er nøkkelordet

Uavhengig av om utgiftene overstiger 2G eller ikke, er grundig dokumentasjon helt avgjørende. Vergen må føre nøye regnskap over alle inntekter og utgifter, med kvitteringer og andre relevante bevis. Dette gjelder både for utgifter under og over 2G. Et godt ført regnskap beskytter både vergen og den vergefødte mot misforståelser og eventuelle anklager om misbruk av midler.

Når kreves det tillatelse fra Statsforvalteren?

Det er ikke alltid nødvendig å søke Statsforvalteren om tillatelse til å bruke midler, men det finnes situasjoner der det er påkrevet. Dette kan for eksempel være ved:

  • Store anskaffelser: Kjøp av bil, eiendom eller andre store investeringer vil normalt kreve tillatelse.
  • Utgifter som avviker vesentlig fra det vanlige: Dette kan være utgifter som ikke er nødvendige for den vergefødtes livsopphold, eller utgifter som er uvanlig høye i forhold til inntekt og behov.
  • Usikkerhet om hva som er i den vergefødtes beste interesse: Dersom vergen er usikker på om en utgift er i den vergefødtes beste interesse, bør de søke om tillatelse.

Samarbeid og åpenhet

Åpenhet og god kommunikasjon med den vergefødte, eventuelle pårørende og Statsforvalteren er essensielt for en god vergeoppgave. Vergen bør jevnlig informere om økonomistyringen og gi innsikt i regnskapet.

Konklusjon:

2G-regelen er en nyttig veileder, men ikke en fast regel. En verges disposisjonsrett handler først og fremst om å handle i den vergefødtes beste interesse, med god dokumentasjon og åpenhet som bærende prinsipper. Tviler vergen på noe, bør de ta kontakt med Statsforvalteren for veiledning.