Hvor mange dør på Mount Everest i året?

8 visninger

Årlig omkommer 4-5 klatrere på Mount Everest i gjennomsnitt. Dette gjør høydeklatring til den farligste ekstremsporten, statistisk sett mer risikofylt enn basehopping eller fallskjermhopping.

Tilbakemelding 0 liker

Mount Everest: En dødelig tiltrekning – Hvor mange mister livet på verdens tak?

Mount Everest, verdens høyeste fjell, har alltid utøvd en sterk tiltrekningskraft på eventyrlystne sjeler. Men denne majestetiske kolossen skjuler en mørk side. Årlig begir hundrevis av klatrere seg mot toppen, drevet av en blanding av ambisjon, prestisje og en søken etter personlig triumf. Men reisen er fylt med ekstreme farer, og for mange ender den i tragedie.

Selv om tallene varierer fra år til år, viser statistikken et dystert bilde. I gjennomsnitt mister 4-5 klatrere livet på Mount Everest hvert år. Dette tallet kan virke lavt isolert sett, men sett i sammenheng med antall klatrere som faktisk når toppen, blir det klart at Everest-bestigning er en usedvanlig risikofylt aktivitet.

Det er viktig å merke seg at dette er et gjennomsnitt. Noen år kan dødstallene være betydelig lavere, mens andre år kan preges av katastrofale hendelser som fører til en kraftig økning. For eksempel, i 1996 omkom hele 15 klatrere i en enkelt sesong, en tragedie som rystet klatremiljøet og førte til økt fokus på sikkerhet.

Hvorfor er Everest så dødelig?

Flere faktorer bidrar til den høye dødeligheten på Mount Everest:

  • Høyden: “Dødssonen,” som begynner rundt 8000 meter over havet, er en ekstremt krevende sone. Tynn luft reduserer oksygentilførselen drastisk, noe som fører til svekket dømmekraft, nedsatt fysisk yteevne og risiko for høydesyke, lungeødem og hjerneødem.
  • Været: Everest er kjent for sitt uberegnelige og brutale vær. Plutselige stormer, orkanvind og ekstreme temperaturer kan gjøre klatringen livsfarlig, selv for erfarne klatrere.
  • Skred og isfall: Fjellet er i konstant bevegelse, noe som resulterer i skred og isfall som kan ta klatrere uforberedt.
  • Erfaring og forberedelse: Manglende erfaring, utilstrekkelig trening og dårlig forberedelse er ofte faktorer som bidrar til dødsfall.
  • Kommersialisering: Økende popularitet har ført til en kommersialisering av Everest-bestigninger. Dette kan føre til at mindre erfarne klatrere, som kanskje ikke er fullt ut rustet for utfordringene, blir guidet opp fjellet.
  • Køproblemer: På dager med godt vær kan det oppstå lange køer i de mest krevende partiene av ruten. Dette fører til forsinkelser, økt energiforbruk og økt risiko for høydesyke.

Mer risikofylt enn andre ekstremsporter?

Påstanden om at høydeklatring er den farligste ekstremsporten statistisk sett, er vanskelig å bevise entydig. Sammenligning av dødstall mellom ulike ekstremsporter er kompleks, da faktorer som antall utøvere, hyppighet av deltakelse og definisjonen av “ekstremsport” kan variere. Men det er ingen tvil om at risikoen ved Everest-bestigning er betydelig høyere enn mange andre populære ekstremsporter, som basehopping eller fallskjermhopping, der mer fokus legges på sikkerhet og kontroll.

En dyster påminnelse

Dødstallene på Mount Everest er en dyster påminnelse om prisen man kan betale for å realisere en drøm. De minner oss om kraften i naturen, viktigheten av respekt, forberedelse og en nøktern vurdering av egne evner. Selv om Everest fortsetter å fascinere og utfordre, er det avgjørende å huske at toppen ikke er verdt prisen for livet.