Hvordan sier man Geilo?

Geilo: En uttale som holder stand

Geilo. Navnet klinger av vinterkveld, av solfylte bakker og av en særpreget uttale som har holdt seg bemerkelsesverdig stabil gjennom tidene. Mens andre stedsnavn har undergått uttaleforandringer, som ofte speiler seg i offisielle retningslinjer og medienes fremstilling, står Geilo støtt på sin tradisjonelle uttale: /jeilo/.

Denne stadige uttalen skiller Geilo fra for eksempel Geiranger, hvor utviklingen har gått i en annen retning. Geiranger, med sin dramatiske fjordnatur, har opplevd en gradvis overgang fra den eldre, tradisjonelle uttalen /jårånjen/ til en mer “hard g”-variant: /geiranger/. Denne forandringen er tydelig også i hvordan NRK nå formidler stedsnavnet. Institusjonen, som ofte setter standarden for offisiell uttale i Norge, har altså endret sin retningslinje for Geiranger.

Hva er grunnen til denne forskjellen? Hvorfor har Geilo holdt fast ved den tradisjonelle /jeilo/-uttalen, mens Geiranger har beveget seg mot en mer moderne variant? Et enkelt svar er vanskelig å gi. Språkutvikling er et komplekst fenomen, påvirket av en rekke faktorer, inkludert geografisk isolasjon, påvirkning fra andre dialekter og generelle endringer i språket over tid.

Det er mulig at Geilos relativt isolerte posisjon i Hallingdal har bidratt til å bevare den tradisjonelle uttalen. Manglende sterkere påvirkning fra andre dialekter, og en sterk lokal identitet knyttet til navnet, kan ha forsterket den tradisjonelle uttaleformen.

Uansett årsaken, står det klart at /jeilo/ er den etablerte og aksepterte uttalen av Geilo. For de som besøker Hallingdal og denne populære vintersportsdestinasjonen, er det trygt å bruke den tradisjonelle uttalen. Det viser både respekt for lokal tradisjon og forståelse for språklig variasjon i Norge. Og det er vel ingen dårlig ting å kunne skilte med korrekt uttale av et så flott stedsnavn.