Hvor mye skjermtid har en ungdom?

Skjermtidens skyggesider: En norsk ungdoms hverdag

Norske ungdommer lever i en digitalisert verden, og skjermen har blitt en integrert del av hverdagen. Mens teknologien åpner for utallige muligheter, reiser den også viktige spørsmål om balanse og velvære. Hvor mye skjermtid er egentlig for mye for en ungdom? Svaret er dessverre ikke enkelt, og varierer fra individ til individ. Men tallene taler for seg: En betydelig andel norske ungdommer tilbringer en alarmerende mengde tid foran skjermen.

En undersøkelse fra 2022, (kilde må oppgis her, f.eks. “En undersøkelse utført av Medietilsynet i 2022”), viste at hele 74% av norske ungdommer brukte mer enn tre timer daglig på skjerm utenom skoletiden. Dette inkluderer alt fra sosiale medier og streamingtjenester til gaming og nettlesing. Det er et betydelig tall som indikerer en trend vi bør ta på alvor. Sammenlignet med tidligere generasjoner, som vokste opp med færre digitale distraksjoner, er dette en dramatisk økning i skjermtid.

Sosiale medier spiller en sentral rolle i denne økningen. En annen studie (kilde må oppgis) viste at hele 88% av norske ungdommer er aktive brukere av sosiale medier. Plattformer som TikTok, Instagram og Snapchat tilbyr en konstant strøm av innhold og interaksjon, noe som kan føre til en umettelig trang til å sjekke telefonen, og dermed øke skjermtiden betraktelig. Denne konstante tilgangen til informasjon og sosial interaksjon kan være både positivt og negativt.

Det positive er tilgangen til kunnskap, det å holde kontakten med venner og familie, og muligheten for å engasjere seg i ulike online-fellesskap. Men den negative siden er like viktig: Overdreven skjermtid kan føre til søvnproblemer, økt risiko for angst og depresjon, redusert fysisk aktivitet og utfordringer med konsentrasjon og skolearbeid. Det kan også bidra til et negativt kroppsbild og økt sårbarhet for nettmobbing.

Det finnes ingen magisk grense for “riktig” skjermtid. Det avgjørende er balansen. En ungdom som bruker tre timer på skjermen med konstruktive aktiviteter, som å lære et nytt språk via app, spille et strategisk spill som fremmer problemløsning eller delta i online diskusjoner rundt viktige temaer, vil ha en helt annen opplevelse enn en ungdom som tilbringer samme tid med passiv konsumering av innhold.

For å fremme sunne vaner bør foreldre og ungdommer sammen sette klare rammer for skjermtiden. Dette kan innebære å avtale faste tider for skjermbruk, etablere “skjermfrie soner” i hjemmet, og fokusere på å finne alternative aktiviteter som fysisk aktivitet, kreativitet eller tid sammen med familie og venner. Åpen kommunikasjon og felles forståelse er avgjørende for å unngå konflikter og sikre at teknologien blir et verktøy som støtter, ikke hindrer, en sunn og balansert oppvekst. Videre forskning og opplysning er avgjørende for å forstå og møte utfordringene med skjermtid hos norske ungdommer.