Hvordan påvirker sosiale medier ungdom?

Dobbeltsidig sverd: Hvordan sosiale medier påvirker ungdom – mer enn bare likes og følgere

Sosiale medier har blitt en integrert del av ungdomslivet. For mange er det en plattform for å dele opplevelser, bygge vennskap og utforske identitet. Men bak den tilsynelatende ufarlige fasaden skjuler det seg en kompleks virkelighet, preget av både positive og negative konsekvenser, og disse konsekvensene manifesterer seg ulikt for jenter og gutter.

Det er ingen tvil om at sosiale medier kan være en kilde til glede og tilhørighet. Ungdom kan koble seg til venner og familie, uansett hvor de befinner seg, delta i felles interesser og finne støttegrupper. Plattformer som Instagram og TikTok kan være kreative uttrykksformer, der unge kan dele sine talenter og engasjere seg i samfunnet. For noen kan det å bygge et online nettverk gi en følelse av tilhørighet og bekreftelse, spesielt for de som sliter med å finne sin plass i den fysiske verden.

Samtidig er det en mørkere side ved denne digitale virkeligheten. Det konstante presset for å presentere et perfekt bilde av seg selv, den endeløse strømmen av filtrerte bilder og iscenesatte øyeblikk, bidrar til et usunt kroppsbilde og lavt selvbilde, særlig blant jenter. Jenter rapporterer oftere om angst, depresjon og spiseforstyrrelser i forbindelse med bruk av sosiale medier. Dette skyldes delvis sammenligningen med andre, den konstante eksponeringen for idealiserte kroppstyper og den følelsen av å alltid måtte “holde tritt” i den digitale kappløpet om oppmerksomhet. Cybermobbing, som ofte er mer skjult og vedvarende enn tradisjonell mobbing, rammer også jenter i større grad.

For gutter er bildet mer nyansert. Selv om de også kan oppleve lavt selvbilde og sosial angst, er det aggresjon og atferdsvansker som oftere er forbundet med deres sosiale medievaner. Det kan være et større fokus på konkurranse, prestasjoner og en følelse av å måtte vise seg “sterk” online. Spill og online-samhandling kan føre til frustrasjon og aggressivitet, som kan overføres til det offline livet. I tillegg kan eksponering for voldelig innhold og hatefulle ytringer på nettet bidra til å normalisere og forsterke slike atferdsmønstre.

Disse kjønnsforskjellene understreker behovet for en differensiert tilnærming til forebygging og intervensjon. Det er ikke nok å bare fokusere på “trygg bruk av internett” generelt. Vi trenger strategier som tar høyde for de spesifikke utfordringene jenter og gutter møter i den digitale verden. Dette inkluderer skreddersydd opplæring i kritisk medieforståelse, styrking av selvfølelse og mestringsstrategier, samt økt bevissthet blant foreldre og lærere om de potensielle farene og fordelene ved sosiale medier.

Konklusjonen er klar: Sosiale medier er et dobbeltsidig sverd. Potensialet for positiv påvirkning er stort, men de negative konsekvensene kan være ødeleggende, spesielt for ungdom. Å forstå disse forskjellene mellom kjønnene er avgjørende for å kunne gi ungdommen den støtten og veiledningen de trenger for å navigere i den komplekse digitale virkeligheten på en sunn og meningsfull måte.