Kan europeiske borgeres personopplysninger lagres og/eller behandles utenfor EU?

Kan europeiske borgeres personopplysninger lagres og behandles utenfor EU?

I en digital verden krysser data landegrenser raskere enn noen gang før. Dette gjelder også personopplysninger om europeiske borgere, som for eksempel navn, adresse og helseopplysninger. Men kan denne informasjonen lagres og behandles utenfor EU/EØS, og i så fall, under hvilke betingelser?

Svaret er ja, men det er strenge regler knyttet til dette. EU har implementert GDPR (General Data Protection Regulation), som setter et strengt rammeverk for behandling av personopplysninger. Et av hovedprinsippene i GDPR er prinsippet om databegrensethet, som sier at data bare skal overføres til land utenfor EØS dersom det er et lovlig grunnlag for dette.

Adekvansbeslutninger: EUs godkjenningsstempel

En viktig mekanisme for å sikre lovlig dataoverføring til tredjeland er EUs “adekvansbeslutninger”. EU-kommisjonen kan, etter en grundig vurdering, erklære at et land utenfor EØS har et tilstrekkelig beskyttelsesnivå for personopplysninger. Dette betyr at landets lover og praksis anses å være likeverdige med EUs standarder.

Fordeler med en adekvansbeslutning:

• Forenklet dataflyt: Bedrifter slipper å implementere ekstra sikkerhetstiltak for å overføre data til det aktuelle landet.
• Reduserte kostnader: Forenklet dataflyt medfører mindre administrativt og juridisk arbeid.
• Økt tillit: En adekvansbeslutning signaliserer til borgere og bedrifter at deres data er godt beskyttet i det aktuelle landet.

Eksempler på land som har fått en adekvansbeslutning fra EU inkluderer Japan, New Zealand og Uruguay.

Andre juridiske grunnlag

Dersom et land ikke har en adekvansbeslutning, finnes det alternative juridiske grunnlag for dataoverføring, men disse krever ofte ekstra sikkerhetstiltak:

• Standard kontraktsbestemmelser: EU-kommisjonen har utarbeidet standardavtaler som bedrifter kan bruke for å sikre et tilstrekkelig beskyttelsesnivå ved dataoverføring.
• Bindende konsernregler (BCR): Multinasjonale selskaper kan etablere interne dataoverføringsregler som er godkjent av en europeisk datatilsynsmyndighet.
• Samtykke: Den registrerte kan gi uttrykkelig samtykke til overføring av data til et tredjeland, men dette må være informert og frivillig.

Konsekvenser av ulovlig dataoverføring

Det er alvorlige konsekvenser knyttet til ulovlig overføring av personopplysninger til land utenfor EØS. GDPR gir datatilsyn i EU/EØS myndighet til å ilegge bøter på opptil €20 millioner eller 4% av en virksomhets globale omsetning, avhengig av hva som er høyest.

For å unngå juridiske fallgruver er det avgjørende at bedrifter som håndterer personopplysninger til europeiske borgere, setter seg grundig inn i GDPRs bestemmelser om dataoverføring.

Ved å benytte seg av adekvansbeslutninger eller andre juridiske grunnlag, og implementere nødvendige sikkerhetstiltak, kan bedrifter sikre en lovlig og ansvarlig dataflyt i en globalisert verden.