Hva menes med generelt tillegg?

Generelt tillegg – en felles lønnsheving for alle

I lønnsforhandlinger og tariffoppgjør dukker ofte begrepet “generelt tillegg” opp. Men hva betyr det egentlig? Kort forklart er et generelt tillegg en lønnsøkning som gjelder alle ansatte omfattet av en bestemt tariffavtale, uavhengig av stilling, ansiennitet eller individuelle prestasjoner. Det er en kollektiv lønnsjustering som sikrer en lik økning for alle parter.

Tenk deg en situasjon hvor fagforening og arbeidsgiver forhandler om lønnsvilkår. De blir enige om et generelt tillegg på, for eksempel, 3,5 % fra 1. september. Dette betyr at alle ansatte under denne avtalen får en lønnsøkning på 3,5 % fra og med denne datoen. En medarbeider som tjener 500 000 kroner årlig, vil få en lønnsøkning på 17 500 kroner (500 000 x 0,035). En annen medarbeider som tjener 700 000 kroner årlig, vil få en økning på 24 500 kroner (700 000 x 0,035).

Forskjellen mellom et generelt tillegg og andre typer lønnsjusteringer ligger nettopp i universaliteten. Mens individuelle lønnsforhandlinger eller merittilleggsordninger baserer seg på individuelle prestasjoner eller ansiennitet, er det generelle tillegget en flat økning som gjelder for alle. Dette sikrer en viss forutsigbarhet og likebehandling blant de ansatte.

Det generelle tillegget er et viktig virkemiddel i tariffoppgjørene for å kompensere for økt levekostnad, inflasjon eller å sikre en reallønnsvekst. Størrelsen på tillegget forhandles frem gjennom krevende forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og resultatet avhenger av en rekke faktorer, som blant annet den økonomiske situasjonen i landet og den generelle lønnsutviklingen.

For den enkelte ansatte gir et generelt tillegg en klar og enkel lønnsøkning, uten behov for individuelle forhandlinger eller vurderinger. Det bidrar til en mer rettferdig og forutsigbar lønnsutvikling for alle som er dekket av tariffavtalen. Samtidig er det viktig å huske at selv om alle får samme prosentvise økning, vil den faktiske kronebeløpet variere avhengig av den individuelle lønnen. Dette betyr at høyere lønnede får en større økning i kroner enn lavere lønnede, selv om prosentvis økning er lik. Denne mekanismen kan bidra til å forsterke eksisterende lønnsforskjeller.