Er det vanlig å ha studielån?

Studielån i Norge: Mer norm enn unntak?

I Norge, et land kjent for sin velferdsmodell og tilgjengelige utdanning, er tanken om studielån kanskje overraskende for noen. Likevel har studielån blitt en stadig mer integrert del av studenttilværelsen og en betydelig faktor i den økonomiske fremtiden for mange unge voksne. Spørsmålet er ikke lenger om studenter tar opp lån, men snarere hvor mye de låner og hva konsekvensene er.

Tall fra Lånekassen bekrefter denne trenden. Studielån er ikke bare vanlig; de er regelen snarere enn unntaket. De fleste studenter i høyere utdanning velger å benytte seg av muligheten til å låne penger for å finansiere studiene. Dette skyldes i stor grad de høye levekostnadene, selv i et land med relativt gunstige studiestøtteordninger. Husleie, mat, transport, studiemateriell og sosiale aktiviteter krever sitt, og for mange er et studielån den eneste måten å dekke disse utgiftene på uten å måtte jobbe utallige timer ved siden av studiene.

Det som imidlertid er mer bekymringsfullt, er den observerte økningen i gjennomsnittlig studiegjeld. I 2022 rapporterte Lånekassen at gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning var på hele 410 000 kroner, en økning på 10 000 kroner fra året før. Dette indikerer en trend hvor studenter låner stadig større beløp, enten det skyldes økte levekostnader, lengre studietid eller en kombinasjon av faktorer.

Et enda mer alarmerende tall er antallet studenter som avslutter studiene med over én million kroner i studielån. I 2022 gjaldt dette over 1250 individer. Denne gruppen står ovenfor en betydelig økonomisk utfordring i årene som kommer, og det reiser spørsmål om bærekraften i dagens studiefinansieringssystem.

Hva ligger bak trenden?

Flere faktorer bidrar til denne økningen i studiegjeld:

• Økte levekostnader: Generelt sett har levekostnadene i Norge økt, spesielt i de store studiebyene. Dette presser studenter til å låne mer for å dekke sine grunnleggende behov.
• Lengre studietid: Noen studenter bruker lengre tid på å fullføre studiene enn normert. Dette kan skyldes faglig strev, behov for å jobbe ved siden av studiene, eller et ønske om å ta flere fag.
• Endringer i studiestøtte: Selv om studiestøtte tilbys, dekker den ikke alltid alle utgifter. Eventuelle endringer i støtteordningene kan også påvirke hvor mye studentene må låne.
• Inflasjon: Den generelle prisstigningen (inflasjonen) påvirker kostnadene for studentene, og gjør det nødvendig å låne mer for å opprettholde samme levestandard.

Konsekvenser og perspektiver:

Den økende studiegjelden reiser flere spørsmål. Hvilken innvirkning vil dette ha på unges evne til å etablere seg, kjøpe bolig, starte familie og investere i fremtiden? Vil høy studiegjeld begrense karrierevalg og føre til et økt press for å velge lukrative, men kanskje ikke så meningsfylte, yrker?

Det er viktig å huske at Lånekassen har fleksible tilbakebetalingsordninger, inkludert muligheten for betalingsutsettelse i vanskelige perioder. Likevel er det ingen tvil om at en stor studiegjeld kan være en betydelig økonomisk belastning, spesielt i en usikker økonomisk tid.

Fremtiden vil vise om dagens system er bærekraftig. Kanskje er det nødvendig med en revurdering av studiestøtteordningene, eller tiltak for å redusere levekostnadene for studenter. Uansett er det en viktig diskusjon som må tas for å sikre at høyere utdanning forblir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Studielån er vanlig, ja, men vi må sikre at de ikke blir en hindring for unges fremtid.