Hva er å skrive i preteritum?

Å skrive i fortid: Preteritum og historiefortelling

Å skrive i preteritum, eller fortid som det også kalles, er mer enn bare å bøye verbet “å skrive” til “skrev” eller “skreiv”. Det handler om å velge et perspektiv som plasserer leseren solid i ettertid, som om de ser tilbake på en avsluttet hendelse eller en periode som ligger bak oss. Det er et kraftfullt verktøy for å skape avstand, gi kontekst og bygge en følelse av at historien er fullendt.

Mer enn bare grammatikk:

Selv om grammatisk korrekthet er viktig, er det dypere implikasjoner ved å velge preteritum. Når du skriver i fortid, gir du implisitt et løfte til leseren: “Dette har allerede skjedd. Jeg forteller deg historien slik den var, ikke slik den kanskje blir.” Dette skaper en tillitsfull relasjon mellom forteller og leser.

Effekten av “skrev” og “skreiv”:

Valget mellom “skrev” og “skreiv” kan virke som en bagatell, men det kan påvirke tonen i teksten. “Skrev” kan virke litt mer formelt og distansert, mens “skreiv” kan gi en følelse av nærhet og hverdagslighet. Dette er et stilstisk valg som forfatteren må vurdere nøye.

Preteritum i praksis:

Tenk deg følgende:

• Presens (nåtid): “Jeg skriver en roman om en tidsreisende. Hver dag møter jeg nye utfordringer og kjemper for å holde plottet sammenhengende.” (Fokuserer på prosessen og nåtidens vanskeligheter.)
• Preteritum (fortid): “Jeg skrev en roman om en tidsreisende. Det var en krevende prosess, full av utfordringer, men jeg fullførte den til slutt.” (Fokuserer på det fullførte verket og den overvunne utfordringen.)

Forskjellen er tydelig. Presens inviterer leseren inn i forfatterens nåtidige kamp, mens preteritum presenterer et ferdig produkt og en avklart erfaring.

Når er preteritum best egnet?

Preteritum er ideelt i følgende situasjoner:

• Fortellende skjønnlitteratur: Romaner, noveller og eventyr bruker nesten alltid preteritum for å skape en distanse og en følelse av fullført historie.
• Historiske tekster: Når man beskriver hendelser som har funnet sted i fortiden, er preteritum uunnværlig.
• Biografier og memoarer: Å fortelle om et livsløp krever et perspektiv som ser tilbake, noe preteritum perfekt legger til rette for.
• Rapporter og referater: Når man gjengir hva som ble sagt og gjort i et møte eller en undersøkelse, er preteritum naturlig.

Konklusjon:

Å skrive i preteritum handler ikke bare om å bøye verb riktig. Det handler om å velge et perspektiv som lar leseren se tilbake på en hendelse eller en periode med avstand og forståelse. Det er et grunnleggende verktøy for enhver forfatter som ønsker å fortelle en historie, beskrive fortiden eller presentere en avklart konklusjon. Ved å forstå nyansene og implikasjonene av preteritum kan man skape en mer engasjerende og virkningsfull tekst.