Hva er vanlig å få i snitt på vgs?

Karaktergjennomsnitt i videregående skole: Mer enn bare tall

Å navigere seg gjennom videregående skole kan føles som en berg-og-dal-bane, både faglig og sosialt. Mange elever lurer på hva som er et “vanlig” karakternivå, og hvordan de ligger an i forhold til andre. Det er viktig å huske at karakterer ikke er den eneste målestokken for suksess, men de gir en indikasjon på faglig forståelse og prestasjon.

Det er flere faktorer som spiller inn når vi snakker om karaktersnitt i videregående skole. For det første, er det forskjell på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Standpunktkarakterene, de karakterene du får fortløpende gjennom skoleåret i hvert fag, er ment å reflektere din innsats og kompetanse over tid. Eksamenskarakterene, derimot, er en momentanvurdering av din kunnskap på en gitt dag.

Eksamenskarakterer i norsk: Et interessant eksempel

Et godt eksempel på hvordan karaktersnitt kan variere, finner vi i norsk hovedmål. Før pandemien lå gjennomsnittet på eksamen i norsk hovedmål på rundt 3,6. Dette tallet gir et bilde av den gjennomsnittlige kompetansen elevene viste på den avsluttende eksamen. Men hva skjer når eksamen ikke lenger er en faktor?

Under pandemien, og i skoleåret 2022/2023, ble eksamener i mange fag avlyst. I norsk hovedmål resulterte dette i et hevet karaktersnitt, opp til 4,2. Dette skyldes at standpunktkarakterene alene lå til grunn for den endelige karakteren. Uten den avsluttende eksamen, ble karakteren dermed basert på elevenes jevnere prestasjon gjennom året.

Hva forteller dette oss?

Denne observasjonen er viktig av flere grunner. For det første illustrerer den at eksamen kan ha en utjevnende effekt. Noen elever presterer bedre under press, mens andre får uttelling for jevn innsats gjennom året. For det andre viser den at karaktersnitt er et dynamisk mål, som kan påvirkes av ulike faktorer som undervisningsmetoder, eksamensformer og eksterne hendelser som en pandemi.

Mer enn bare et tall:

Det er viktig å huske at et gjennomsnittstall er nettopp det – et gjennomsnitt. Det betyr at det er mange elever som ligger både over og under dette tallet. Fokus bør heller ligge på egen utvikling og læring, enn på å sammenligne seg med andre. Det er viktigere å forstå fagstoffet, utvikle gode studievaner og finne interesseområder, enn å obsessivt jakte etter et bestemt karaktersnitt.

Konklusjon:

Karaktergjennomsnitt i videregående skole, som 3,6 i norsk hovedmål før pandemien eller 4,2 i perioder med avlyste eksamener, gir et øyeblikksbilde av et gitt kull og en gitt situasjon. Men de forteller ikke hele historien. Det viktigste er å fokusere på sin egen læring, sin egen utvikling, og å bruke skolen som en arena for å utforske interesser og tilegne seg kunnskap som vil være verdifull uansett hvilken vei man velger videre. Karakterene er bare én del av et større bilde.