Hva sier barnehageloven om inkludering?

Inkludering i barnehagen: Hva sier loven?

Barnehageloven er tydelig på at alle barn har rett til å delta aktivt i barnehagen, uavhengig av bakgrunn, funksjonsnivå eller andre individuelle behov. Loven legger et solid fundament for inkludering, men det er viktig å forstå hvordan denne inkluderings-tankegangen konkretiseres i praksis. Den overordnede målsettingen er å skape et barnehagemiljø hvor hvert enkelt barn føler seg sett, verdsatt og har mulighet til å utvikle seg optimalt.

Lovens §1, som omhandler formålsparagrafen, er sentral. Den slår fast at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og bidra til barnas allsidige utvikling. Dette innebærer at barnehagen har et ansvar for å tilpasse seg hvert enkelt barns behov, ikke omvendt. Det betyr at inkludering ikke bare handler om å inkludere barn med spesielle behov, men om å sørge for at alle barn føler seg som en integrert del av fellesskapet.

Loven understreker også viktigheten av et trygt og stimulerende miljø. Dette er avgjørende for at barn skal trives og utvikle seg. Et inkluderende miljø er preget av:

• Respekt og likeverd: Alle barn skal møtes med respekt og anerkjennelse for hvem de er, uavhengig av bakgrunn, evner og funksjonsnivå.
• Tilpasset opplæring: Barnehagen skal tilpasse opplæringen til hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Dette innebærer både differensiering og individualisering av pedagogiske tiltak.
• Aktiv deltakelse: Alle barn skal ha mulighet til å delta aktivt i barnehagens aktiviteter og fellesskap. Dette krever tilrettelegging og kreativitet fra personalets side.
• Samarbeid med foreldre: Et tett samarbeid med foreldrene er avgjørende for å kunne gi hvert barn den best mulige oppfølgingen og støtte. Åpen kommunikasjon og felles forståelse er nøkkelord.
• Fokus på styrker: Inkludering handler ikke bare om å fikse på svakheter, men også om å se og bygge på barnas styrker og ressurser.

Selv om loven ikke eksplisitt bruker ordet “inkluderende”, er prinsippene for inkludering tydelig nedfelt i flere paragrafer. Den legger vekt på barnets rett til å delta, til å bli sett og hørt, og til å utvikle seg i et positivt og stimulerende miljø. Den understreker at barnehagen skal være et sted hvor alle barn føler seg trygge og hører til.

For å oppnå et virkelig inkluderende barnehagemiljø kreves det kontinuerlig refleksjon, kompetanseutvikling hos personalet og et aktivt fokus på å skape et miljø som fremmer likeverd og deltakelse for alle. Loven gir rammene, men det er gjennom praksis at inkludering virkelig realiseres.