Hva skal til for å stryke på eksamen?

Veien til stryk: En guide til å mislykkes på norskeksamen

Vi kjenner alle presset før en eksamen. Målet er som regel å bestå, kanskje til og med gjøre det bra. Men la oss snu tankegangen for et øyeblikk. Hva om målet er å ikke bestå? Hva må du egentlig gjøre for å stryke på en norskeksamen? La oss utforske de fatale feilene som garantert vil sende deg tilbake til skolebenken.

1. Ignorer oppgaveteksten – Ditt personlige friminutt:

Det første og kanskje mest effektive steget mot stryk er å totalt ignorere oppgaveteksten. Se på den som et vagt forslag, en løs idé, og skriv om noe helt annet. Oppgaven spør etter en analyse av Ibsens drama? Skriv heller en ode til favorittpizzaen din. Oppgaven krever en argumenterende tekst om klimaendringer? Diskuter heller hvorfor katter er bedre enn hunder. Denne strategien garanterer forvirring hos sensor og demonstrerer en total mangel på forståelse for hva som forventes av deg.

2. Fagspråk? Aldri hørt om det!

Norskfaget har et eget språk, et sett med begreper og uttrykk som hjelper oss å snakke presist om litteratur, språk og tekst. For å stryke, må du unngå dette språket som pesten. Bruk heller dagligdags språk og slang. Begreper som “metafor,” “besjeling” og “retorikk” skal være bannlyst. Snakk om “ting,” “greier” og “den der saken.” Jo mer vag og unøyaktig du er, desto bedre.

3. Tekstforståelse? En illusjon!

Eksamen handler om å vise at du har forstått tekstene du har lest. Den sikreste måten å stryke på, er derfor å demonstrere total mangel på tekstforståelse. Misforstå plottet i bøkene du har lest, gi feilaktige beskrivelser av karakterene, og ignorer de sentrale temaene. Tolk symbolikken feilaktig, og argumenter for en fullstendig absurd lesning av teksten.

4. Usammenhengende, rotete og kaotisk – Det er målet!

En god besvarelse er strukturert og logisk. Stryk krever det motsatte. Skriv usammenhengende avsnitt uten sammenheng. Hopp fra tema til tema uten overganger. Bruk lange, kronglete setninger som er vanskelig å forstå. Inkluder irrelevante digresjoner og personlige anekdoter som ikke har noe med oppgaven å gjøre. Målet er å skape en tekst som er så rotete og kaotisk at selv den mest tålmodige sensor gir opp.

5. Logikk? Hva er det godt for?

Argumentasjon er kjernen i mange eksamensoppgaver. For å stryke, må du fullstendig ignorere logiske prinsipper. Bruk stråmannsargumentasjon, overdrivelser og feilslutninger. Sett opp falske dilemmaer og benytt deg av argumenter som er irrelevante for saken. Unngå å underbygge påstandene dine med bevis eller eksempler. Jo mindre logisk og overbevisende du er, desto bedre.

Konklusjon:

Å stryke på en norskeksamen krever en målrettet innsats for å undergrave dine egne kunnskaper og ferdigheter. Ved å ignorere oppgaveteksten, unngå fagspråk, demonstrere manglende tekstforståelse, skrive usammenhengende og unngå logisk argumentasjon, kan du garantert sikre deg et strykresultat. Men husk, dette er en guide til hvordan ikke å gjøre det. Lykke til med eksamen (med å bestå, selvsagt)!