Hva tjener en økonomi?

Hva tjener egentlig en økonom? En analyse av lønnsspredningen

Å forstå lønnsnivået til en økonom kan virke enkelt, men realiteten er langt mer nyansert enn bare ett tall. Flere faktorer spiller inn, fra utdanning og erfaring til sektor, geografisk plassering og til og med fagforeningsmedlemskap. Mens ulike kilder publiserer gjennomsnittstall, gir de ofte et fragmentert bilde av den faktiske lønnssituasjonen for økonomer i Norge.

Forskjellige tall, forskjellige perspektiver:

Når vi ser på de tilgjengelige dataene, dukker det opp en markant spredning. Econa, interesseorganisasjonen for økonomer, rapporterer om en gjennomsnittslønn på rundt 805.000 kroner årlig for sine medlemmer. På den andre siden rapporterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) et gjennomsnitt på 547.320 kroner for alle norske arbeidstakere i samme periode. Denne forskjellen alene indikerer at økonomer generelt tjener mer enn gjennomsnittet, men sier lite om variasjonen innenfor yrkesgruppen.

Finansforbundet, som representerer mange ansatte i finanssektoren, oppga en gjennomsnittlig avtalt lønn på 596.600 kroner for sine medlemmer i 2018. Dette tallet plasserer seg mellom Econas og SSBs tall, og antyder at medlemskap i en fagforening og spesielt sektor kan ha en betydelig innvirkning på lønnen.

Hvorfor spriker tallene?

Flere faktorer kan forklare disse forskjellene:

• Medlemskap og representasjon: Econa representerer spesifikt økonomer, som ofte har høyere utdanning og spesialiserte roller. Finansforbundet fokuserer på finanssektoren, der lønningene tradisjonelt er relativt høye. SSB, derimot, inkluderer alle yrkesgrupper, noe som naturligvis trekker gjennomsnittet ned.
• Sektor og arbeidsgiver: En økonom i en privat investeringsbank vil sannsynligvis tjene mer enn en økonom ansatt i en offentlig etat. Størrelsen på bedriften spiller også en rolle.
• Erfaring og ansiennitet: Som i de fleste yrker, øker lønnen vanligvis med erfaring og ansiennitet. En nyutdannet økonom vil tjene betydelig mindre enn en erfaren seniorøkonom.
• Geografisk plassering: Oslo og andre større byer har ofte høyere lønninger enn mindre byer og distrikter, på grunn av høyere levekostnader og større konkurranse om arbeidskraft.
• Spesialisering: Økonomer som spesialiserer seg innen ettertraktede områder som dataanalyse, finansmodellering eller bærekraftig finans kan ha en fordel i lønnsforhandlingene.

Konklusjon:

Å fastslå den eksakte lønnen til en økonom er derfor en kompleks øvelse. Mens gjennomsnittstall gir en indikasjon, er det viktig å se disse i kontekst. For å få et mer realistisk bilde, bør man vurdere faktorer som utdanning, erfaring, sektor, geografisk plassering og eventuelt fagforeningsmedlemskap. Den enkelte økonomens forhandlingsferdigheter og arbeidsgivers betalingsvilje vil også spille en rolle.

Lønnsspredningen reflekterer kompleksiteten i arbeidsmarkedet og viktigheten av å gjøre grundig research før man forhandler sin egen lønn som økonom. Ved å forstå de ulike faktorene som påvirker lønnsnivået, kan man ta mer informerte valg og posisjonere seg for en god karriereutvikling.