Hvilke verbtider har vi i norsk?

Verbtider i norsk

I norsk skiller vi mellom seks ulike verbtider:

1. Infinitiv

Infinitiv er verbet i sin grunnform, som for eksempel “å lese”, “å synge” eller “å leke”.

2. Presens (nåtid)

Presens brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som skjer i nåtiden. Eksempler: “Jeg leser en bok”, “Du synger en sang” eller “Vi leker i parken”.

3. Preteritum (fortid)

Preteritum brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som skjedde i fortiden. Eksempler: “Jeg leste en bok”, “Du sang en sang” eller “Vi lekte i parken”.

4. Presens perfektum (har/er + perfektum partisipp)

Presens perfektum brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som startet i fortiden og som enten fortsatt pågår eller har en virkning i nåtiden. Eksempler: “Jeg har lest en bok”, “Du har sunget en sang” eller “Vi har lekt i parken”.

5. Preteritum perfektum (hadde + perfektum partisipp)

Preteritum perfektum brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som var fullført på et bestemt tidspunkt i fortiden. Eksempler: “Jeg hadde lest en bok”, “Du hadde sunget en sang” eller “Vi hadde lekt i parken”.

6. Futurum (skal/vil + infinitiv)

Futurum brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som vil skje i fremtiden. Eksempler: “Jeg skal lese en bok”, “Du vil synge en sang” eller “Vi vil leke i parken”.

Futurum er ofte implisitt, det vil si at det ikke uttrykkes eksplisitt i setningen. I stedet forstås det ut fra konteksten. For eksempel kan “Jeg leser” både referere til at man leser akkurat nå (presens) eller at man planlegger å lese i fremtiden (futurum).