Hvor mange unge opplever utenforskap?

En voksende skygge: Unge i utenforskap

Over 111 000 unge i Norge – en sjokkerende høy andel – opplever i dag utenforskap. Dette er en økning på nesten 4000 fra 2022, og representerer en alarmerende 16 prosent av ungdomspopulasjonen. En økning fra 15 prosent året før understreker en bekymringsfull trend: utenforskap blant unge er i vekst. Men hva betyr egentlig dette tallet, og hva ligger bak den økningen?

Å definere “utenforskap” er komplekst. Det er ikke bare et spørsmål om å være arbeidsledig eller uten utdanning, selv om disse faktorene selvsagt spiller en stor rolle. Utenforskap handler om en manglende tilknytning til samfunnet; en følelse av å være ekskludert fra det sosiale, økonomiske og politiske livet. Det kan innebære manglende tilgang til relevant støtte, begrensede muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter, og en følelse av å ikke bli sett eller hørt.

Bak tallene skjuler seg individuelle historier om utfordringer. Dette kan være unge som sliter med psykisk helse, rusproblemer, eller som har falt utenfor utdanningssystemet. Andre kan komme fra familier med lav sosioøkonomisk status, manglende støtte nettverk, eller opplever diskriminering basert på etnisitet, religion eller funksjonshemming. Utenforskap er et komplekst problem med sammensatte årsaker, og det krever en like kompleks og helhetlig tilnærming for å løses.

Denne økningen i utenforskapstallene krever en åpen og ærlig diskusjon. Vi må stille kritiske spørsmål om tiltakene som settes i verk, og om de er effektive nok til å nå de unge som trenger hjelp. Er støttesystemene tilpasset de utfordringene unge møter i dag? Er det nok ressurser tilgjengelig? Og kanskje viktigst av alt: Lytter vi godt nok til de unges egne stemmer og erfaringer?

For å bekjempe utenforskap er det nødvendig med en flerfaglig tilnærming. Samarbeid mellom skole, helsevesen, NAV, frivillige organisasjoner og kommuner er avgjørende. Tidlig intervensjon er nøkkelfaktoren; å identifisere og støtte unge i risiko for utenforskap før de faller helt utenfor. Dette krever økt kompetanse blant fagpersoner, bedre ressurstildeling, og et sterkere fokus på forebygging.

Den økende andelen unge som opplever utenforskap er ikke bare en samfunnsmessig utfordring, det er en tragedie. Det er et tap av potensial, et tap av unge liv som kunne bidratt til et rikere og mer inkluderende samfunn. Å snu denne negative trenden krever en kollektiv innsats – en innsats som må prioriteres høyest mulig på den politiske dagsorden. Framtiden til disse unge, og framtiden til Norge, avhenger av det.