Hva er rek-godkjenning?

REK-godkjenning: En portvakt for etisk forskning

Forskning innen helsefeltet er avgjørende for å forbedre behandling, forebygging og forståelse av sykdom. Men forskning på mennesker innebærer en iboende risiko for deltakere, og det er derfor essensielt å sikre at den gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. Her kommer REK-godkjenning inn i bildet.

REK, som står for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, er uavhengige komiteer oppnevnt av helsemyndighetene. Deres primære oppgave er å vurdere forskningsprosjekter som involverer mennesker, og avgjøre om disse prosjektene er etisk forsvarlige å gjennomføre. En REK-godkjenning er dermed ikke bare en formalitet, men en viktig garanti for at forskningsprosjekter tar hensyn til deltakernes rettigheter og velferd.

Hva krever en REK-godkjenning?

For å få REK-godkjenning, må forskningsprosjekter oppfylle strenge krav i henhold til helseforskningsloven. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Informert samtykke: Deltakerne må ha fått tilstrekkelig informasjon om prosjektet, inkludert formål, metoder, risikoer og fordeler, før de gir sitt samtykke til å delta. Samtykket må være frivillig og kan trekkes tilbake når som helst.
• Konfidensialitet og personvern: Data som samles inn om deltakerne må behandles konfidensielt og i tråd med personvernlovgivningen. Dette innebærer ofte anonymisering av data eller bruk av koder for å beskytte identiteten til deltakerne.
• Risiko/nytte-vurdering: Komiteen vurderer nøye om potensielle risikoer for deltakerne er forsvarlige i forhold til den forventede nytten av forskningen. Dette inkluderer både fysiske, psykiske og sosiale risikoer.
• Kvalitet og metode: REK vurderer også den vitenskapelige kvaliteten på forskningsplanen og om metodene som benyttes er egnet og etisk forsvarlige.
• Rekruttering av deltakere: Prosessen for rekruttering av deltakere må være gjennomsiktig og etisk forsvarlig, og unngå manipulasjon eller press.

Hvem trenger REK-godkjenning?

Helseforskningsloven stiller klare krav til hvilke forskningsprosjekter som trenger REK-godkjenning. Dette gjelder typisk forskning som involverer innsamling av data fra mennesker, enten det er gjennom intervjuer, spørreskjemaer, medisinske undersøkelser eller bruk av biologisk materiale. Det er viktig å merke seg at kravet om REK-godkjenning gjelder uavhengig av om forskningen er kvantitativ eller kvalitativ, og om den er finansiert eller ikke. Usikkerhet rundt behovet for REK-godkjenning bør alltid føre til at man kontakter den relevante REK-komiteen for å få klarhet.

Konklusjon:

REK-godkjenning er en viktig sikkerhetsmekanisme for å beskytte rettighetene og velferden til mennesker som deltar i helseforskning. Det er en avgjørende del av en etisk og ansvarlig forskningspraksis, og bidrar til å bygge tillit til forskning og sikre at forskningen tjener samfunnets beste. For forskere er det avgjørende å søke REK-godkjenning i tide og følge komiteens retningslinjer nøye.