Er det lurt å spare i aksjesparekonto?

Aksjesparekonto: Lønnensom sparing eller bare hype?

Aksjesparekontoen (ASK) har blitt en populær spareform i Norge, men er den like god som reklamen vil ha det til? For å besvare dette spørsmålet, må vi se nærmere på fordeler og ulemper, og hvem som faktisk tjener på å bruke en ASK.

Fordelene med ASK:

• Skatt kun ved uttak: Dette er den store fordelen. Gevinster i ASK beskattes kun når du tar pengene ut. Dette står i sterk kontrast til tradisjonell aksjesparing der du betaler skatt på gevinstene hvert år. For langsiktige investorer med forventning om vekst, kan dette føre til betydelige skattebesparelser over tid. Jo høyere skatteregning du har, jo større blir fordelen.

• Fleksibel omsetning: Du kan kjøpe og selge aksjer og fond i ASK så ofte du vil, uten at dette utløser skatt før du tar ut pengene. Dette gir stor fleksibilitet til å tilpasse porteføljen din etter markedsforholdene. Dette er en stor fordel for aktive investorer som ønsker å rebalansere porteføljen eller reagere på markedsbevegelser.

• Enkel oversikt: Alle transaksjonene dine er samlet på én konto, noe som gir deg en enkel oversikt over porteføljen din.

Ulempene med ASK:

• Begrenset innskuddsbeløp: Du kan kun sette inn et begrenset beløp per år. For 2023 er beløpet satt til 50 000 kroner. Dette begrenser bruken for de som ønsker å spare store summer raskt.

• Ingen rente på saldo: ASK er designet for aksjesparing, og du tjener ikke renter på saldoen din. Hvis du har et beløp du ikke ønsker å investere i aksjer eller fond umiddelbart, er en vanlig sparekonto eller et bankprodukt med høyere rente bedre egnet.

• Kun for aksjer og aksjefond: ASK er kun egnet for aksjer og aksjefond. Andre typer investeringer, som for eksempel obligasjoner, kan ikke inkluderes.

Hvem bør bruke en ASK?

En ASK er spesielt godt egnet for:

• Langsiktige investorer: De som planlegger å holde investeringene sine i mange år vil dra størst nytte av skattebesparelsene.

• Aktive investorer: De som ønsker å handle ofte og rebalansere porteføljen sin vil sette pris på fleksibiliteten.

• Høyinntektsgrupper: Personer med høy inntekt og dermed høyere skattesats vil oppleve størst besparelser.

En ASK er ikke nødvendigvis gunstig for:

• Kortsiktige investorer: Hvis du planlegger å selge aksjene dine innen kort tid, kan fordelene være begrenset.

• Passive investorer: Hvis du ikke planlegger å handle ofte, kan fordelen med fleksibiliteten være mindre viktig.

• De med lav inntekt: Skattebesparelsene er proporsjonale med skattenivået, og effekten blir mindre for de med lav inntekt.

Konklusjon:

Aksjesparekontoen er et verdifullt verktøy for mange, men ikke for alle. Før du åpner en ASK, bør du vurdere din egen investeringsstrategi, risikoprofil og skattesituasjon. Det er viktig å forstå både fordelene og ulempene for å ta et informert valg. En god prat med en finansiell rådgiver kan være til stor hjelp.