Hvor mye mer tjener menn?

Det vedvarende gapet: Hvorfor tjener menn fortsatt mer enn kvinner?

Globalt sett presenterer lønnsstatistikken et tydelig og urovekkende bilde: menn tjener i gjennomsnitt 20 % mer enn kvinner. Dette er ikke et lokalt fenomen, men en vedvarende utfordring som preger arbeidsmarked over hele verden. I de aller fleste land ser vi at kvinner mottar mellom 70 og 90 prosent av menns lønn for arbeid som anses som sammenlignbart. Selv om tallene varierer fra land til land, og fra bransje til bransje, er det ubestridelige at et betydelig kjønnslønningsgap eksisterer.

Å forklare dette gapet er en kompleks oppgave, og det er ingen enkel løsning. Flere faktorer bidrar til problemet, og de samvirker på ulike måter:

1. Yrkessegregasjonen: Kvinner er fortsatt overrepresentert i lavtlønnede yrker innenfor sektorer som helse, omsorg og utdanning, mens menn dominerer høytlønnede bransjer som teknologi, finans og ledelse. Denne horisontale segregeringen bidrar betydelig til lønnsforskjellen. Det er ikke bare snakk om valg, men også om strukturelle hindringer som gjør at kvinner i mindre grad får tilgang til og lykkes i høytlønnede karrierer.

2. Vertikal segregering: Selv innenfor samme yrke tjener kvinner ofte mindre enn sine mannlige kolleger. Dette skyldes ofte at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og høyere stillinger, en fenomen kalt vertikal segregering. Dette kan skyldes både bevisst og ubevisst diskriminering, samt manglende tilgang til nettverk og mentorordninger.

3. Ulik lønnsforhandling: Studier viser at kvinner ofte er mindre villige til å forhandle lønn enn menn. Dette kan skyldes sosiale normer og forventninger om at kvinner skal være mer beskjedne og samarbeidsvillige. Samtidig kan arbeidsgivere være mindre villige til å forhandle med kvinner, noe som forsterker problemet.

4. Ubetalt omsorgsarbeid: Kvinner bærer fortsatt en uforholdsmessig stor del av ansvaret for ubetalt omsorgsarbeid, som barnepass og husholdning. Dette kan føre til at kvinner jobber deltid, tar karrierepauser eller velger yrker som er mer fleksible, men som ofte gir lavere lønn.

5. Ubevisst bias: Både i ansettelsesprosesser og lønnsfastsettelse kan ubevisste fordommer spille en rolle. Studier har vist at både kvinnelige og mannlige ledere kan undervurdere kvinners kompetanse og potensial, noe som kan føre til lavere lønn og færre karrieremuligheter.

Å lukke lønnsgapet krever en flerdimensjonal tilnærming. Det må satses på tiltak som fremmer likestilling i utdanning, yrkesvalg og karriereutvikling. Lovgivning som sikrer lik lønn for likt arbeid er viktig, men tiltakene må gå dypere. Vi trenger å utfordre sosiale normer, øke bevisstheten om ubevisst bias, og sørge for at kvinner får tilgang til de samme mulighetene som menn, både i arbeidslivet og i hjemmet. Først da kan vi håpe å se et reelt skifte og et slutt på det vedvarende kjønnslønningsgapet.