Hvor mye koster en feilansettelse?

Den skjulte kostnaden ved feilansettelser: Mer enn bare lønn

Feilansettelser er et dyrt problem for norske bedrifter, og kostnadene strekker seg langt utover den ansattes lønn. Mens et anslag på 700 000 til 900 000 kroner, tilsvarende halvannen årslønn, ofte nevnes, representerer dette bare toppen av isfjellet. Den virkelige prisen kan være betydelig høyere og vanskeligere å kvantifisere.

Tenk deg scenarioet: En nyansatt selger presterer ikke som forventet. De tapte salgsinntektene er åpenbare, men hva med den tapte markedsandelen konkurrentene snapper opp i mellomtiden? Hva med den svekkede tilliten kundene utvikler når de opplever dårlig service eller manglende oppfølging? Disse indirekte kostnadene kan være vanskelige å måle, men likevel svært reelle.

Videre må man ta med kostnadene knyttet til selve rekrutteringsprosessen. Annonsering, screening av søknader, intervjuer og testing – alt dette krever tid og ressurser, både interne og eksterne. Når en ansatt slutter etter kort tid, må hele prosessen gjentas, noe som dobler utgiftene.

I tillegg til de økonomiske konsekvensene, påvirker feilansettelser også arbeidsmiljøet. Kollegers arbeidsbelastning øker når de må dekke opp for den som ikke presterer. Frustrasjon og misnøye kan spre seg, og i verste fall føre til at andre dyktige medarbeidere søker seg bort. Denne “dominoeffekten” kan være svært skadelig for bedriftens produktivitet og omdømme.

Så hvordan kan bedrifter minimere risikoen for kostbare feilansettelser? Nøkkelen ligger i en grundig og strukturert rekrutteringsprosess. Dette innebærer:

• Tydelig definerte stillingsbeskrivelser: En presis beskrivelse av ansvar, krav og forventninger sikrer at man tiltrekker seg de rette kandidatene.
• Kompetansebaserte intervjuer: Fokus på konkrete eksempler og situasjoner gir et bedre innblikk i kandidatens ferdigheter og erfaring.
• Personlighetstester og evnetester: Disse verktøyene kan bidra til å avdekke personlige egenskaper og potensial som ikke kommer frem i et tradisjonelt intervju.
• Referansesjekk: Å kontakte tidligere arbeidsgivere kan gi verdifull innsikt i kandidatens arbeidsmoral og prestasjoner.
• Prøveperiode: En prøveperiode gir både arbeidsgiver og arbeidstaker mulighet til å evaluere om ansettelsen er en god match.

Ved å investere i en robust rekrutteringsprosess kan bedrifter redusere risikoen for feilansettelser betraktelig. Dette er en investering som lønner seg på lang sikt, både økonomisk og for bedriftens generelle helse. I stedet for å fokusere på kostnaden ved en feilansettelse, bør man heller fokusere på verdien av en vellykket ansettelse.