Kan man jobbe som lege etter 70 år?

Legeyrket etter 70: Erfaring kontra alder?

Debatten rundt aldersgrenser i yrkeslivet er aktuell, og legeyrket er intet unntak. Mange erfarne leger ønsker å fortsette å bidra etter fylte 70, men legeloven setter en formell grense ved 75 år. Dette reiser flere viktige spørsmål om erfaring, kompetanse og pasientsikkerhet.

Loven fra 1980 fastslår at autorisasjonen som lege opphører ved fylte 75 år. Denne bestemmelsen er ikke en absolutt sperre for videre yrkesutøvelse. Leger som ønsker å fortsette å praktisere etter 70, og fram til de fyller 75, kan søke om en såkalt begrenset lisens. Denne lisensen vil innebære restriksjoner, og vil typisk bli tildelt under strenge betingelser. Helsetilstanden til legen, den planlagte arbeidsoppgavens omfang og type, samt tilsyn og oppfølging vil være sentrale vurderingskriterier. Hensikten er å sikre at pasientsikkerheten ikke kompromitteres.

Å søke om begrenset lisens krever grundig dokumentasjon og en åpen dialog med helsemyndighetene. Legen må kunne dokumentere at de opprettholder høy faglig standard, både gjennom jevnlig etterutdanning og demonstrasjon av god helsemessig tilstand. En uavhengig medisinsk vurdering kan være nødvendig. Det er ikke gitt at en søknad vil bli innvilget, da det er et strengt regelverk som skal ivareta pasientenes sikkerhet.

Fordelene ved å beholde erfarne leger i systemet er åpenbare. År med erfaring gir en uerstattelig klinisk dømmekraft, som kan være avgjørende i komplekse medisinske situasjoner. Denne kunnskapen er verdifull og bør ikke automatisk kastes bort når en lege når en bestemt alder.

Likevel er det avgjørende å balansere erfaring med potensielle helsemessige utfordringer hos eldre leger. Ved å innføre strenge kriterier for forlengelse av lisensen, kan man sikre at både erfaring og pasientsikkerhet ivaretas. Kontinuerlig medisinsk vurdering og strenge restriksjoner på arbeidsoppgavene er nøkkelkomponenter for å nå dette målet.

Fremtiden for eldre leger i Norge avhenger derfor av en balansert tilnærming. Det handler ikke om å automatisk utelukke erfarne leger, men om å finne smarte og trygge løsninger som utnytter deres kompetanse samtidig som pasientsikkerheten ivaretas. En åpen og konstruktiv dialog mellom leger, helsemyndigheter og pasientorganisasjoner er avgjørende for å finne optimale løsninger. Dette vil kreve en løpende vurdering og justering av regelverket basert på erfaringer og ny kunnskap.