Hva er forsvarlighetskravet forankret i?

Forsvarlighetskravets forankring

Forsvarlighetskravet i helsetjenesten er en grunnpilar i norsk helselovgivning. Det er forankret i følgende lovhjemler:

• Helsepersonelloven § 4: “Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med god faglig praksis.”
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2: “Helsehjelp skal være forsvarlig.”

solid fagkunnskap

Forsvarlighetskravet er forankret i solid fagkunnskap. Denne kunnskapen hentes fra:

• Faglitteratur: Faglitteratur gir oppdatert informasjon om aktuelle behandlinger, diagnoser og prosedyrer.
• Retningslinjer: Retningslinjer, som for eksempel nasjonale faglige retningslinjer, gir anbefalinger for beste praksis innen ulike fagområder.
• Etablerte samfunnsetiske prinsipper: Samfunnsetiske prinsipper, som respekt for autonomi og hensynet til personvern, påvirker også hva som anses som forsvarlig pleie og behandling.

Dynamisk karakter

Forsvarlighetskravet er ikke statisk, men endrer seg over tid. Dette skyldes:

• Ny vitenskapelig innsikt: Ny forskning gir stadig ny kunnskap om effektive og forsvarlige behandlingsmetoder.
• Skiftende verdier i samfunnet: Endringer i samfunnets verdier kan påvirke synet på hva som er forsvarlig pleie og behandling.

Ansvar for helsepersonell

Forsvarlighetskravet pålegger helsepersonell et betydelig ansvar. De må:

• Oppdatere seg faglig løpende.
• følge etablerte retningslinjer.
• Ta hensyn til pasientemes ønsker og behov.
• Utføre behandlinger i tråd med god faglig praksis.