Hva er forsvarlighetskravet?

Forsvarlighetskravet: Sikring av trygge og tilstrekkelige helsetjenester

Innledning
Innen norsk helserett utgjør forsvarlighetskravet et grunnleggende prinsipp som ivaretar sikkerheten og tilstrekkeligheten av helsetjenester. Kravet er bindende for helsepersonell og tilsynet av helsetjenestene.

Definisjon av forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravet pålegger at helsetjenester skal være:

• Trygge: Pasientene skal beskyttes mot skade eller ulempe som følge av helsehjelp.
• Tilstrekkelige: Tjenestene skal være i samsvar med anerkjente faglige standarder og møte pasientens behov.

Grunnlag for forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravet er forankret i følgende rettskilder:

• Helsepersonelloven: § 4 krever at helsepersonell skal “utføre sitt arbeid i samsvar med god faglig praksis”.
• Pasient- og brukerrettighetsloven: § 2-1 fastslår at “helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige”.
• Helsetilsynsloven: § 3 pålegger tilsynsmyndighetene å “påse at helsetjenestene er forsvarlige”.

Anvendelse av forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravet anvendes både i forbindelse med:

• Vurderinger av helsepersonell: Helsepersonell har et ansvar for å vurdere om deres handlinger er forsvarlige.
• Tilsyn av helsetjenester: Tilsynsmyndighetene overvåker helsetjenestene for å sikre at de oppfyller forsvarlighetskravet.

Konsekvenser av brudd på forsvarlighetskravet
Brudd på forsvarlighetskravet kan få alvorlige konsekvenser, blant annet:

• Pasientklager: Pasienter som har opplevd skader eller ulemper som følge av uforsvarlig helsehjelp, kan klage til Helsetilsynet eller andre relevante instanser.
• Juridisk ansvar: Helsepersonell og helseinstitusjoner kan holdes rettslig ansvarlige dersom de bryter forsvarlighetskravet.
• Tilsynsreaksjoner: Tilsynsmyndighetene kan iverksette ulike tilsynsreaksjoner, for eksempel pålegg om retting, eller inndragning av autorisasjon for helsepersonell.

Betydningen av forsvarlighetskravet
Forsvarlighetskravet spiller en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og sikkerheten til helsetjenester i Norge. Kravet bidrar til:

• Å beskytte pasienter mot skader og ulemper.
• Å sikre at helsetjenester er i tråd med anerkjente faglige standarder.
• Å fremme tillit til helsevesenet.