Hvor lenge må man arkivere regnskap?

1 visninger

Lovpålagte oppbevaringsfrister for regnskap varierer. Primærdokumentasjon må arkiveres i minst fem år, mens sekundærdokumentasjon krever 3,5 års oppbevaring. Disse tidsfristene er minimumskrav, og lengre oppbevaring kan være nødvendig.

Tilbakemelding 0 liker

Arkivering av regnskap: Hvor lenge må du egentlig spare på dokumentene?

I jungelen av lover og regler kan det være lett å gå seg vill, og arkivering av regnskapsdokumentasjon er intet unntak. Hvor lenge må man egentlig oppbevare regnskapspapirene sine? Svaret er ikke så enkelt som man skulle tro, men i denne artikkelen gir vi deg en oversikt over de viktigste reglene og hensynene.

Lovpålagte minimumsfrister: Fem år for primærdokumentasjon, 3,5 for sekundærdokumentasjon

Hovedregelen er klar: Regnskapsloven og bokføringsloven setter konkrete minimumskrav for hvor lenge du plikter å oppbevare regnskapsmateriale. Disse kravene deler dokumentasjonen inn i to hovedkategorier: primærdokumentasjon og sekundærdokumentasjon.

  • Primærdokumentasjon: Dette er de viktigste dokumentene som danner grunnlaget for regnskapet. Tenk på fakturaer (både utgående og inngående), bankutskrifter, kontrakter, lønnsslipper og avtaler som har vesentlig betydning for virksomhetens økonomi. Disse dokumentene må arkiveres i minimum fem år etter regnskapsårets slutt.

  • Sekundærdokumentasjon: Dette omfatter dokumentasjon som understøtter primærdokumentasjonen, men som ikke direkte danner grunnlaget for regnskapspostene. Eksempler kan være interne notater, korrespondanse og andre bilag som er relevante, men ikke like fundamentale som fakturaer. For sekundærdokumentasjon er minimumskravet 3,5 år etter regnskapsårets slutt.

Husk: Dette er minimum – lengre oppbevaring kan være nødvendig!

Selv om loven fastsetter minimumskrav, er det viktig å huske at dette er nettopp det: et minimum. I mange tilfeller kan det være nødvendig å oppbevare dokumentasjon lenger enn fem år. Her er noen situasjoner hvor lengre oppbevaring kan være lurt, eller til og med nødvendig:

  • Garantiansvar og reklamasjonsrett: Har virksomheten din solgt produkter eller tjenester med en lengre garanti- eller reklamasjonsperiode? Da kan det være fornuftig å oppbevare dokumentasjon knyttet til salget i hele garantiperioden, for å kunne dokumentere salget og håndtere eventuelle krav.

  • Skattemessige forhold: Skatteetaten kan i visse tilfeller kreve dokumentasjon tilbake i tid, utover de lovpålagte fristene. Dette kan for eksempel gjelde ved kontroll eller ved behandling av klager.

  • Eiendeler med lang levetid: Dokumentasjon knyttet til kjøp og salg av eiendeler med lang levetid, som for eksempel eiendom eller maskiner, bør oppbevares lenger enn fem år. Dette er viktig for å kunne dokumentere grunnlaget for avskrivninger og eventuelle senere salg.

  • Pågående rettstvister: Dersom virksomheten din er involvert i en rettstvist, kan dokumentasjon knyttet til saken være nødvendig å oppbevare lenger enn de lovpålagte fristene, helt til saken er endelig avgjort.

Digitalisering og arkivering:

I dag er det vanlig å digitalisere regnskapsdokumentasjon. Det er viktig å sørge for at digitalt arkiverte dokumenter er lett tilgjengelige og lesbare i hele oppbevaringsperioden. Du bør også ha gode rutiner for sikkerhetskopiering, for å unngå tap av data.

Konklusjon:

Oppbevaringsfrister for regnskap er et viktig område å ha kontroll på. Husk at minimumsfristen er fem år for primærdokumentasjon og 3,5 år for sekundærdokumentasjon. Vurder likevel alltid om lengre oppbevaring er nødvendig i din spesifikke situasjon. God dokumentasjon og ordentlig arkivering er ikke bare lovpålagt, det er også god forretningsskikk som kan spare deg for mye tid og penger i fremtiden. Ved tvil, kontakt en regnskapsfører eller revisor for veiledning.