Hvorfor mister man et foster?

Når håpet brister: Hvorfor mister man et foster?

Spontanabort er en hjerteskjærende opplevelse som rammer mange kvinner. Det er anslått at mellom 10-20% av alle påviste graviditeter ender i spontanabort, og tallet kan være høyere da mange aborter skjer tidlig i svangerskapet før kvinnen er klar over at hun er gravid. Å forstå hvorfor spontanabort skjer, kan være en del av bearbeidelsen, selv om det sjelden er enkle svar.

Selv om det kan føles som om man har gjort noe galt, er spontanabort i de fleste tilfeller ikke forårsaket av ytre faktorer som stress, trening eller vanlige hverdagsaktiviteter. Ofte ligger årsaken i biologiske forhold knyttet til fosterets utvikling eller mors helse.

Kromosomfeil: Når livets byggesteiner svikter

Den vanligste årsaken til spontanabort, spesielt i første trimester (de første 12 ukene av graviditeten), er kromosomavvik hos fosteret. Kromosomer er bærerne av våre gener, og inneholder den genetiske oppskriften som bestemmer hvordan et menneske skal utvikle seg. Under befruktningen, når egg og sædcelle smelter sammen, skal hver av dem bidra med et korrekt antall kromosomer. Hvis det oppstår en feil under denne prosessen, kan fosteret få for mange eller for få kromosomer, eller kromosomene kan være skadet. Disse avvikene kan føre til at fosterets utvikling stopper opp, da cellene ikke klarer å dele seg og danne de nødvendige organene og systemene. Slike kromosomfeil er som regel tilfeldige og ikke arvelige. De oppstår spontant og betyr ikke nødvendigvis at det vil skje igjen i fremtidige graviditeter.

Fostermisdannelser: En uforenlig utvikling

I likhet med kromosomfeil, kan også alvorlige fostermisdannelser føre til spontanabort. Disse misdannelsene kan oppstå på grunn av genetiske faktorer, miljømessige påvirkninger (som for eksempel visse medisiner eller stråling) eller en kombinasjon av begge. Misdannelser som påvirker vitale organer, som hjertet eller hjernen, kan gjøre det umulig for fosteret å overleve.

Mors helse: En kompleks samspill

Mors helse spiller en viktig rolle i å opprettholde en sunn graviditet. Flere faktorer knyttet til mors helse kan øke risikoen for spontanabort:

• Mors sykdommer: Ukontrollerte kroniske sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, stoffskiftesykdommer (som hypotyreose) og autoimmune sykdommer (som lupus eller antifosfolipidsyndrom) kan påvirke fosterets utvikling negativt.
• Livmormisdannelser: Unormal form på livmoren, som for eksempel en hjerteformet livmor (uterus bicornis) eller tilstedeværelse av en skillevegg (septum) i livmoren, kan hindre implantasjon eller begrense fosterets vekst. Fibroider (muskelknuter) i livmoren kan også, i noen tilfeller, øke risikoen.
• Infeksjoner: Visse infeksjoner hos moren, som for eksempel rubella (røde hunder), cytomegalovirus (CMV), toksoplasmose, listeria og seksuelt overførbare infeksjoner (STI), kan skade fosteret eller føre til betennelse i livmoren.
• Hormonelle ubalanser: Mangel på progesteron, et hormon som er avgjørende for å opprettholde graviditeten, kan føre til spontanabort.
• Alder: Risikoen for spontanabort øker med mors alder, spesielt etter 35 år. Dette skyldes delvis at eggkvaliteten synker med alderen, og at det er større risiko for kromosomfeil hos fosteret.
• Livsstil: Røyking, høyt alkoholkonsum og bruk av narkotiske stoffer er sterkt forbundet med økt risiko for spontanabort. Også ekstrem overvekt eller undervekt kan påvirke.

Infeksjoner i livmoren: En trussel mot fosteret

Infeksjoner i livmoren, som for eksempel bakteriell vaginose (BV) eller endometritt (betennelse i livmorslimhinnen), kan skape et ugunstig miljø for fosteret. Infeksjonen kan føre til betennelse og skade på livmorslimhinnen, noe som kan hindre implantasjon eller forstyrre fosterets utvikling.

Hva kan man gjøre?

Dessverre er det lite man kan gjøre for å forhindre spontanabort forårsaket av kromosomfeil eller fostermisdannelser. Likevel er det viktig å:

• Søke tidlig svangerskapsomsorg: Regelmessige kontroller hos lege eller jordmor er viktige for å overvåke mors helse og identifisere eventuelle risikofaktorer.
• Lev en sunn livsstil: Unngå røyking, alkohol og narkotika, og oppretthold en sunn vekt.
• Behandle underliggende sykdommer: Sørg for at kroniske sykdommer er godt kontrollert før og under graviditeten.
• Vær oppmerksom på symptomer: Kontakt lege ved blødning, magesmerter eller andre uvanlige symptomer.

Etter spontanaborten:

Det er viktig å huske at spontanabort er en vanlig hendelse, og det er ingenting å skamme seg over. Det er viktig å gi seg selv tid til å sørge og bearbeide tapet. Snakk med partneren din, venner, familie eller en profesjonell terapeut. De fleste kvinner kan bli gravide igjen etter en spontanabort og få et sunt barn. Det anbefales ofte å vente noen menstruasjonssykluser før man prøver igjen, men dette bør diskuteres med legen din.

Å miste et foster er en vanskelig opplevelse. Ved å forstå de mulige årsakene kan man kanskje finne en viss trøst og forberede seg bedre på fremtiden. Husk at du ikke er alene, og det finnes hjelp og støtte å få.