Hvor mange plagg har en nordmann?

Garderoben vår: Over 350 plagg – et tegn på tid, trend eller trassighet?

Gjennomsnittsnordmannen eier over 350 plagg. Dette tallet, basert på forskning utført av forsker Vilde Haugrønning som har kartlagt klesmengden hos 15 par, gir et fascinerende innblikk i vår kollektive garderobe. Men hva forteller dette tallet oss egentlig? Er det et tegn på overforbruk, en refleksjon av moderne trender eller rett og slett et ufarlig tall?

Haugrønnings forskning, som involverte en tidkrevende prosess – hun anslår at det tar rundt 30 minutter å telle 200 plagg – gir oss et sjeldent innblikk i folks eiendeler. Det er viktig å presisere at studien ikke tar for seg kvalitet eller bruksfrekvens av plaggene, bare det rene antall. En skjorte i god kvalitet som brukes ofte, veier like mye i statistikken som en billig t-skjorte som ligger ubrukt i skapet.

Det høye tallet på over 300 plagg per person kan vekke bekymring hos noen. I en tid preget av økt fokus på bærekraft og miljøvennlig forbruk, kan en så stor klesmengde virke uholdbar. Produksjonen av klær er ressurskrevende, og et høyt forbruk bidrar til avfallsproblemer. Men er det nødvendigvis problematisk?

Svaret er nyansert. Antall plagg i seg selv er ikke en indikasjon på bærekraftig forbruk. En person med 350 plagg som tar vare på klærne sine, reparerer og gjenbruker, har et langt mer bærekraftig forbruk enn en som kjøper mange billige plagg som kastes etter kort tid.

Haugrønnings forskning åpner for videre diskusjon om forholdet vårt til klær. Studien kan bidra til å belyse hvordan vi forholder oss til motetrender, impulskjøp og det sosiale presset som ofte følger med å ha et “riktig” antall plagg. Det kan også gi verdifull informasjon til klesindustrien om forbruksmønstre og behovet for mer bærekraftige løsninger.

Videre forskning burde fokusere på kvaliteten på plaggene, bruksfrekvensen og holdbarheten. Kun da kan vi få et mer komplett bilde av forbruket vårt og identifisere faktiske bærekraftsutfordringer. Selv om 350 plagg kan virke som et høyt tall, er det avgjørende å se på hele bildet for å forstå om dette gjenspeiler et problem eller bare et tall i en kompleks ligning. Forbruksmønstrene våre er nemlig langt mer nyanserte enn bare et enkelt antall.