Når fikk vi 5 ukers ferie?

Innføringen av fem ukers ferie i Norge

I 1981 opplevde norske arbeidstakere en vesentlig forbedring i sine arbeidsvilkår med innføringen av fem ukers betalt ferie. Denne lovendringen økte feriedagene fra 24 til 30 virkedager, noe som markerte et vendepunkt i norsk arbeidsliv.

Det tradisjonelle synet på ferie som en luksus forbeholdt de velstående ble utfordret på midten av 1900-tallet, da fagforeninger og arbeiderklassens organisasjoner begynte å kjempe for mer fritid. I Norge ble de første kravene om ferie hevet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det tok flere tiår før ønsket ble en realitet.

I 1938 ble det innført en lov som garanterte arbeidstakere med minst ett års ansettelse rett til tre ukers ferie. Denne loven gjaldt imidlertid ikke alle bransjer, og mange arbeidere måtte fortsatt klare seg med færre fridager. Det var først i 1958 at alle arbeidstakere fikk rett til tre ukers ferie.

Presset for ytterligere forbedring av ferierettene økte utover 1970-tallet. I 1980 la Arbeiderpartiets regjering frem et forslag om å øke ferien til fire uker. Forslaget ble møtt med motstand fra arbeidsgiverorganisasjoner, som hevdet at det ville påføre bedrifter store økonomiske byrder.

Etter omfattende forhandlinger ble det imidlertid enighet om å innføre fem ukers ferie. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 1981. Dette var en betydelig forbedring for norske arbeidstakere, som nå hadde mer tid til å hvile, koble av og tilbringe med sine familier og venner.

Innføringen av fem ukers ferie ble ansett som et viktig skritt i retning av en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Det ga arbeidstakere muligheten til å få en lengre sammenhengende ferieperiode, noe som bidro til å redusere stress og fremme bedre helse og velvære. Lovendringen ble også sett på som et symbol på det norske folks høye levestandard og den sterke fagforeningsbevegelsens evne til å kjempe for arbeidernes rettigheter.